Forekomsten av blærekreft blant ansatte i aluminiumsindustriens prosessavdelinger er 30 prosent høyere enn gjennomsnittet i Norge. Søderberg-teknologien har skylda.
– Det er en klar overhyppighet av blærekreft blant folk som har jobbet i verk med Søderbergelektoder, hvor de blir eksponert for tjæreforbindelser (PAH), sier sivilingeniør Pål Romundstad til tekblad.no, Teknisk Ukeblads nettutgave.
Godt dokumentert
Romundstad har nettopp tatt doktorgraden ved NTNU (Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet) med avhandlingen "Risiko for kreft blant ansatte i norsk aluminiumsindustri".
Tidligere har han ledet en omfattende undersøkelse om temaet for Aluminiumsindustriens Miljøsekretariat (AMS), Helseutvalget og Kreftregisteret.
Undersøkelsen omfatter alle menn – 11.103 personer – som hadde vært ansatt mer enn tre år ved seks norske aluminiumsverk fram til 1997. Opplysninger fra personalarkiv og bedriftshelsetjenesten ble sjekket mot opplysninger fra kreftregistret for tidsrommet 1953 til 1996.
Eksponering for PAH er vanlig også i andre industrier, men spesielt høy i aluminiumsindustrien. Økende eksponering av tjærestoffer gir økende forekomst av blærekreft.
Bedre nå
Undersøkelsen sier mest om kreftrisikoen blant de som var ansatt for over 25 år siden . Det tar vanligvis 10-30 år før symptomer på kreft kan oppdages.
– Eksponeringen for tjærerøyk var høyst fra 40-årene fram til 70-årene. Etter 1985 har aluminiumsindustrien gjort mye for å redusere risikoen, men påvirkningen bør reduseres ennå mer, sier Romundstad.
Hyppigheten av kreft totalt for ansatte i aluminiumsindustrien er omtrent som landsgjennomsnittet. En overraskende oppdagelse i undersøkelsen var at tilfellene av lungekreft ikke var høyere enn landsgjennomsnittet.
