Småsatellitter er det siste innen romfart. En slik satellitt er ikke stort større enn en skoeske, vekten er tilsvarende lav. De kan også lages mindre, men det skal være plass til solceller, så det har ingen hensikt. Til sammenligning måler satellittene til det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo 2,9 x 1,4 x 1,7 meter og veier over 700 kg.
Det betyr at oppskyting av satellitter faller dramatisk i pris, og flere aktører kan ta satellitter i bruk.
I dag er det et sted mellom 30 og 50 norske bedrifter som faller inn under paraplyen romindustri. Disse omsetter for 7,3 milliarder kroner. Telenor og Kongsberg Gruppen er de to største, med 60 prosent av den totale norske romomsetningen.
– Driveren i Silicon Valley er data. Alt handler om data i dag. Det betyr at det er ikke for mange, men for få satellitter. Fremtiden er mikrosatellitter som kun veier noen få kilo. Det vil være avgjørende for tingenes internett, bruksområdet øker fra dag til dag. Romteknologi er, mer enn noe annet, en muliggjørende teknologi, derfor må vi satse mye mer på dette enn vi gjør i dag, sa stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms da han holdt et innlegg under feiringen av Kongsberg Satellite Services, KSATs, 50 års jubileum.
Fylkesnes var en av tre som stod bak et privat forslag i Stortinget om å lage en nasjonal strategi for romvirksomhet. Det forslaget fikk flertall, og regjeringen vil legge frem en slik strategi i løpet av 2018.
– Strategien fra 2012 er både for lite ambisiøs og utdatert. Behovet er presserende. Vi feirer vår storhetstid med middelmådighet, hvor blir det av de store satsingene? Det er på tide vi får en nasjonal plattform for oppskyting av små satellitter. Nå må vi slutte å bøte på og heller pøse på, fortsatte Fylkesnes.
Assisterende departementsråd Arne Benjaminsen fra Nærings- og fiskeridepartementet gikk langt i å love en slik plattform:
– Andøya Space senter blir vurdert med tanke på oppskyting av småsatellitter, og Norges Forskningsråd skal gjøres ytterligere tilgjengelige for norsk romvirksomhet. Satellitter er nå en grunnleggende del av vår infrastruktur, det er ikke lenger begrenset til forskning og utvikling men gjelder hele samfunnet, sa Benjaminsen.
Eline Oftedal, daglig leder i bransjeorganisasjonen NIFRO, Norsk industriforum for romvirksomhet, viste til tall som sier at det nå er mer enn 40.000 arbeidsplasser knyttet til romvirksomhet bare i Europa.
Full kontroll: Fra dette kontrollrommet i Tromsø kan operatørene holde styr på mer enn 130 antenner verden rundt, fra Svalbard i nord til Antarktisk i sør.
– Det har vokst 5,2 prosent siden 2015 og det er ventet en vekst på 8 prosent i 2018. Offentlig virksomhet vil fortsatt være en viktig aktør, men andelen av omsetningen som går til kommersielle virksomheter øker. Romvirksomheten er i rask endring. Vi snakker om å skyte opp småsatellitter fra Andøya, men vi kan ikke vente lenge med beslutningen, det er andre aktører på banen, advarte Oftedal.
Med dette bakteppet ser Rolf Skatteboe, administrerende direktør i 50 års jubilanten KSAT, muligheter. Han sier Norge kan ta en lederrolle, men det krever at vi handler nå, og ikke utreder i det vide og brede.
– Raketter kan skytes opp hvor som helst. Om vi satser på Andøya er det viktig at vi klarer å tilby et helhetlig system med støttefunksjoner og service. Det har vi mulighet til å gjøre. For maritim overvåking er vi allerede i tet, men det er stadig nye områder som dukker opp.
Flere av foredragsholderne på jubileumsmarkeringen understreket at en beslutning om Andøya haster. Skatteboe forteller at oppskyting til nå har vært en flaskehals, og at endringen mot småsatellitter er mer enn en varslet utvikling. Det er nå flere selskaper som utvikler slike med tilhørende systemer.
– Hvis vi tilbyr en løsning før disse selskapene er i gang har vi gode muligheter. Planene er i gang, men vi trenger mer. Midler må på plass senest i revidert budsjett for 2018.
Rolf Skatteboe ser for seg at det blir dannet et eget sivilt selskap med mål om å utvikle tjenester knyttet til satellitter og tilhørende virksomheter. Han ser for seg at selskapet skal ha både staten og private aktører på eiersiden. Han trekker frem ulovlig fiske som et eksempel på ny bruk av satellittdata. I dag tjuvfiskes det for 14 milliarder amerikanske dollar hvert år, det tilsvarer mer enn 120 milliarder norske kroner. Med satellittovervåking kan de rette myndigheter varsles, rykke ut og ta synderne. Satellittbasert jordobservasjon har i dag en omsetning på 2 milliarder dollar. Det kan femdobles de neste fire til fem årene.
Han ser fjellknausen Mannen som et annet eksempel for slik bruk.
– Akkurat den er spekket med sensorer, men det finnes jo en rekke andre tilsvarende situasjoner. Med satellittovervåking kan vi følge med i tilnærmet sanntid.
Til tross for at alle med en fot innenfor norsk romvirksomhet spår vekst og gode muligheter, er de enige om at det offentlige fortsatt må spille en sterk rolle. Også Skatteboe og KSAT deler den oppfatningen.
Vis mer
– Vi trenger det offentlige til å være med og utvikle neste generasjon. Det krever ikke bare anvendt forskning, men også grunnforskning. Vi trenger også inkubatorer, mentorer og vi må bygge et faglig miljø for de yngre.
Sist sommer tok fem norske bedrifter et tak for dette. På Andøya samlet de en gruppe studenter fra forskjellige utdanningsinstitusjoner og forskjellige fagområder. Målet var klart: Få opp en eksperimentell ballong. Studentene klarte det.
– Vi trenger flere utfordringer for studenter. For å få til det må universitetene på banen. Jeg synes det er overraskende at NTNU ikke har et romprogram. Massachusetts Institute of Technology (MIT) har et slikt, og de begrunner det med tverrfaglighet fordi det stimulerer studenter til å samarbeide på tvers av faglige grenser. I Norge har Universitetet i Tromsø et miljø for jordobservasjon og Universitetet i Oslo har et rakettprogram. Ellers er det ingen norske universiteter som har noe, sier Skatteboe.
Svalbard Satellite Station (SvalSat) ble etablert i 1996 og er i dag verdens største kommersielle bakkenhet med mer enn 31 toppmoderne multi-oppdrag og kundespesifikke antennesystemer.Bilde: KSATLes flere saker om romfart og satellitter her
