BRA I BETONG: Sollerudveien er et vellykket betongprosjekt. (Bilde: Anniken Mjaaland)
GODT TILPASSET: Ikke noe å si på plasseringen av dette huset i Solveien. (Bilde: Anniken Mjaaland)
KOMBINASJON: Betong og glass i vellykket kombinasjon (Bilde: Trond Opstad)
RULLEBRETTRAMPE: Byråd for byutvikling i Oslo, Grete Horntvedt, går inn for rullebrettrampe i betong i Oslo. Gjerne anlegg også i Vaterlandsparken og Fjordbyen. Dermed kan skaterne flytte fra Rådhusplassen - og ikke okkupere den nye operaen. (Bilde: Leif Haaland)
BETONGENTUSIAST: Mur og betong er de bestandige og fornuftige materialene. Men gjerne i kombinasjon med glass og tre, mener Ole H. Krokstrand (Bilde: Leif Haaland)

Mulighetenes materialer

  • nyheter_bygg

Et rullebrettanlegg på1600 kvadratmeter i Jordal idrettspark i Oslo er i støpeskjeen.

Våre naboer over Kjølen har 4-5 store anlegg, og de fleste store byene i Europa har slike skateboardramper.

– Bygger du i betong får du et nesten vedlikeholdsfritt anlegg som tåler for vær og vind. Det bråker mye mindre og sjenerer dermed naboene mindre enn trerampene gjør. Mens mange ser på slitte treramper som forsøpling, kan en rampe i betong bli en severdighet, mener Krokstrand. Han har fått signaler fra byråden at byggingen går i orden i 2006.

Førstevalg for fattige

Krokstrand er mur- og betongentusiast på sin hals. Han fatter ikke at kommuner som har dårlig råd oftest bygger i materialer som krever mye vedlikehold.

Dersom det bygges riktig i mur og betong, da står det like godt om 100 år – med minimalt vedlikehold. Ikke brenner det, og ikke råtner det heller.

- Dessuten er det mulig å skape byggverk i betong i nesten ubegrensede varianter. Det er et utrolig formbart materiale og på grunn av stor tyngde er det støyisolerende og har stor varmekapasitet. Dermed er de energibesparende og gir byggene en stabil temperatur, reklamerer Krokstrand.

– I dag er det økende interesse for bruk av mur og betong i småhus, og som prosjektleder i byggutengrenser.no får jeg stadig vekk henvendelser fra folk som vil bygge i betong og mur, sier Krokstrand.

Bygg Uten Grenser er et samarbeidsorgan for hele den norske mur- og betongbransjen. 66 bedrifter er medlemmer. Prosjektet er treårig og er nå halvveis. Hensikten er å vise fordelene ved disse byggematerialene. – Så vellykket som det har vært til nå er det mulig at det fortsetter ut over de tiltenkte tre årene, sier prosjektlederen.

Men mange kommuner ser seg ikke råd til å bygge med bestandige materialer. – De er klar over at levetidskostnadene blir større med mer tradisjonelle byggverk. Budsjettene tåler tydeligvis ikke større investeringer. Men vi i byggutengrenser.no stusser likevel over denne kortsiktige disponeringen, sier han og viser til at en skole bygget i tre i 1975 i Fredrikstad nå må kondemneres. En naboskole som ble bygget i tegl ti år tidligere, fungerer like bra til tross for minimalt vedlikehold.

Men han har mange eksempler på hus der tre, glass, stål og aluminium er kombinert med mur, stein og betong. Kombinasjoner er flott, sier han.

Viktige detaljer

Riktig detaljløsninger er viktig for alle materialer. Krokstrand sier det ser ut som om de prosjekterende er stadig mindre opptatt av detaljering av beslag og vannavrenning. Det kan virke som om kunnskap om dette rett og slett har gått tapt både hos det beskrivende ledd og hos de utførende. De samme regler gjelder her som for hus i tre. Slurver man med vannavrenning, får alle materialer skader. Detaljer som ødelagte nedløpsrør eller tette takrenner har for eksempel ødelagt mangt et praktbygg.

Nå skal Oslo domkirke rehabiliteres for millionbeløp. Oppunder gesimsene trekker vannet inn over murkrona og treverket der råtner, mens murverket forvitrer. Noe så banalt som tette takrenner sies å være hovedårsaken.

– Arkitektene ønsker beslagfrie fasader, i hvert fall minst mulig beslag. Men de må stikke ut et visst antall centimeter for å beskytte konstruksjonene. Jeg tror ikke arkitektene lærer å legge vekt på riktig detaljering. Ute i yrkeslivet lærer de det heller ikke. Men for hundre år siden visste de hvordan gesimsen skulle utformes for at veggen ble beskyttet, nikker betongentusiasten.

Kompetansesenter

Han viser til Lillestrøm som et godt eksempel på ekstrem forvandling: Fra flisby til by i mur- og betong.

– Dette har de utført bra. Byen har fått mange flotte bygg i mur og betong. Et godt eksempel er Norges Varemesse med fine betongoverflater. Det er vist et utmerket håndverk der. Gulvkvaliteten der er nesten en egen historie, sier Krokstrand, og legger til:

– Nordmenn har vært foregangsfolk innen betong. Ta plattformene og betongelementene. Vi konkurrerte helt nede i Tyskland tidlig på 90-tallet takket være våre byggekonsepter. Kort sagt er norsk betongteknologi blant verdens fremste, mener betongentusiasten.