Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
En hel times audiens fikk den norske delegasjonen med EU-systemets mektigste kvinne, Ursula von der Leyen, som nettopp var tilbake fra et historisk besøk til India.
På dagsordenen sto blant annet sikkerhet i Arktis og europeisk forsvar, samarbeid om europeisk konkurransekraft og global handelspolitikk.
– Det var et veldig godt møte, med en åpen og god diskusjon om et ganske stort antall temaer, oppsummerer komitéleder og kommende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide.
Ber EU si ja
Et av temaene som ble løftet frem, var energi. Denne uken har kommisjonen bekreftet at de fortsatt ønsker et fullt forbud mot olje- og gassutvinning i Arktis, samtidig som Norge har åpnet for å bygge et gassrør til Barentshavet.
– Fra Arbeiderpartiets side løftet vi frem at EU er tydelig på at de ikke vil ha noe av olje- og gassutvinning i arktiske strøk. Så vi kommuniserte at EU også må være klar over at over 40 prosent av den gassen de kjøper, jo kommer fra arktiske strøk, og at det kanskje ikke er så lurt å være så bombastisk i ordlyden sin omkring dette, sier Trine Lise Sundnes (Ap), stortingsrepresentant og leder i Europabevegelsen, til Energi og Klima.
Dersom Norge i sin helhet regnes som arktiske strøk, utgjør dette 33 prosent av gassen som kjøpes i EU. I tillegg kommer gass fra Russland, hvorav deler produseres i arktiske strøk.
Flere eksperter har uttalt seg tvilende til at EU vil ha etterspørsel og ønsker om å kjøpe norsk gass fra Barentshavet i perioden rundt 2040.
– Arbeiderpartiet og regjeringen har fått kritikk, blant annet fra WWF og MDG, for at dere vedder mot det grønne skiftet i EU og klimaendringene?
– Nei, nei. På ingen måte. Målsettingen må selvfølgelig være at man skal ha så mye fornybar energi som overhodet mulig. Og det er en målsetting som Norge også deler med EU, svarer Sundnes.
– Ingen løsning
Blant de tilreisende var også MDG-leder Arild Hermstad. Han er svært kritisk til Arbeiderpartiets planer for å utvikle petroleumsaktiviteten i det høye nord.
– Avhengighet er ikke en løsning. Europa har vært for avhengig av ekstern energi altfor lenge. Dette er noe vi også fikk bekreftet i møter i dag.
Komiteen fikk blant annet møte nestlederen I utenrikskomitéen, Marie-Agnes Strack-Zimmerman, og arkitekten bak EU-parlamentets forslag til ny Arktis-strategi, Urmas Paet.
Hermstad mener det er en feilslutning å konkludere med at fordi EU svekker ambisjonsnivået i klimapolitikken, vil det være mer behov for norsk gass.
– Det pågår en diskusjon i EU om hvorvidt man nå trekker litt tilbake på noen mål og svekker klimapolitikken. Men uansett kan ikke EU garantere at de vil kjøpe norsk gass som eventuelt utvinnes etter 2040. Tvert imot er målet å klare seg med minst mulig import og minst mulig energiavhengighet fra andre, sier Hermstad.
.png){kind=logo}
.jpg)
Kritikk mot proteksjonisme
Stemningen i møtet skal også ha blitt noe anstrengt da EUs beskyttelsestiltak for ferrolegeringsindustrien ble tatt opp. En av dem som uttrykte sterk misnøye med EUs manglende unntak for norske produsenter, var Rødts Bjørnar Moxnes.
Moxnes foreslo i kjølvannet av beslutningen å sikre at de påvirkede fabrikkene fikk langsiktige strømkontrakter som et avbøtende tiltak.
– Proteksjonismen kommer fra EU, ikke fra Norge. Det er EU som innfører tollmurer mot norsk industri. Det er ikke proteksjonisme å sikre og bevare norsk industri. Norges viktigste konkurransefortrinn gjennom mer enn hundre år er at vi i fellesskap har bygget ut vannkraften vår. Det har EU ikke betalt for, sier Moxnes.
– Er det mulig å sikre norske interesser når EU i økende grad går i retning av europeisk preferanse og en mer proteksjonistisk politikk?
– Vi har ikke noe valg. Da er det viktig å belyse at norsk industri i liten grad er i direkte konkurranse med europeisk industri, sier Moxnes.
Han viser til at norske bedrifter leverer innsatsfaktorer til europeisk bilindustri og at fiskeeksporten skaper titusenvis av arbeidsplasser i EU.
To «EU-dronninger»
Norges «EU-dronning» Ine Eriksen Søreide har flere ganger møtt von der Leyen, som også bærer kallenavnet «dronning Ursula».
Da de møttes i Berlaymont-bygget, omfavnet de hverandre, men ifølge Søreide gjorde kommisjonspresidenten det tydelig at Norges utenforskap har en kostnad.
– Hun er som alle andre i EU-systemet tydelig på at EØS-avtalen og den tilknytningsformen vi har nå, har sine begrensninger. Det er åpenbart, for vi er ikke fullt medlem, sier Søreide.
– NHO og flere andre har uttrykt bekymring for at Norge kan komme til å føle enda mer på utenforskapet nå som EU satser på å «kjøpe europeisk», og at dette kan ekskludere Norge.
Søreide deler ikke den bekymringen.
– Hun og mange andre i EU-systemet snakker mye om at Europa er mer enn EU. Og jeg tror vi vil se at der det er gjensidig viktig for både Norge og EU, vil mulighetene åpne seg opp ganske mye. For vi er en del av det indre markedet, selv om vi ikke er med i tollunionen.
Militær etterretning: Ekspert vil ha Norge med i EUs nye enhet
