INDUSTRI

Mot krise i Industri-Norge

TOMT: På området til Aker Verdal er det for tiden stille.
TOMT: På området til Aker Verdal er det for tiden stille. Bilde: Trond Gram
Trond Gram
9. okt. 2009 - 09:31
Vis mer

VERDAL: Siste understell fra Aker Verdal ble slept ut fra det enorme industriområdet i sommer.

Etter å ha bygd 34 såkalte jacket-strukturer – understell – til oljerigger siden midten av 1970-tallet, er det nå liten aktivitet på den tradisjonsrike bedriften.

Nedbemannet Nina Udnæs Tronstad, Aker Verdal
Nedbemannet Nina Udnæs Tronstad, Aker Verdal

Nedbemannet

Stemningen var uviss for de 750 Aker Solutions-ansatte i Verdal da selskapet måtte nedbemanne det tradisjonsrike verftet i Nord-Trøndelag i sommer på grunn av ordretørke.

Over 150 stillinger var overflødige. Selv om de fleste ikke ble sagt opp, men gikk over i nye jobber i andre firma, fikk sluttpakker eller AFP, var det 40 ansatte som mistet jobben, og de 455 som er igjen i Aker Verdal, går en usikker fremtid i møte.

– Det tradisjonelle olje- og gassmarkedet er et sylisk marked. Det merker vi i disse dager, bekrefter administrerende direktør ved verftet, Nina Udnes Tronstad.



Populært reisemål

Under valgkampen ble Aker Verdal et populært reisemål for statsråder som ønsket å bli tatt bilde av med hjelm på hodet. Ikke mindre enn fem ministre og to statssekretærer var på besøk.

Erik Solheim og Kristin Halvorsen, Liv Signe Navarsete, Dag Terje Andersen og Sylvia Brustad. Hun benyttet sågar verftet til å slippe sin budsjettlekkasje om 200 millioner kroner i frisk kapital til Siva.

Penger som skal brukes til å bygge infrastruktur til vindklyngen i Verdal, som i tillegg til Aker Solutions blant annet omfatter Scanwind, nylig kjøpt av energigiganten GE.

Nina Udnes Tronstad håper statsrådbesøkene også betyr at det blir litt fortgang i prosessen med å få på plass infrastruktur og andre rammebetingelser.

Hun mener det haster å få på plass pengene. Verftet og de andre aktørene i vindklyngen har ikke mye tid å miste hvis de skal få en fot innenfor det gigantiske vindkraftmarkedet.



SYKLER: Vanligvis sykler ansatte rundt på det enorme området, men nå står syklene stille og mange av de ansatte er på jobb andre steder.
SYKLER: Vanligvis sykler ansatte rundt på det enorme området, men nå står syklene stille og mange av de ansatte er på jobb andre steder.

Må ha volum

– Skal man være en aktør på dette feltet, må man ha et visst volum. Denne investeringen er viktig for å legge til rette for det. Hvis vi skal ha en effektiv produksjon av understell og turbiner, må vi ha egnet infrastruktur. Nå har Siva fått styrket egenkapitalen med 200 millioner kroner for å etablere offentlig eid infrastruktur, som vi skal betale for å bruke. Et ledd i dette er at vi gir bort 50 mål av vår tomt, gratis, sier Tronstad.

Hun viser til at i andre land, som Tyskland og Storbritannia, går myndighetene aktivt inn for å lage slik infrastruktur.

– Dette er lovlig statsstøtte. Vi i Aker Solutions kan ikke gjøre en slik investering alene. Det er viktig at myndighetene bistår både Aker Verdal og de andre aktørene i vindklyngen ved å gi samme rammebetingelser som våre europeiske konkurrenter, og ved å gjøre Norge attraktiv for internasjonale aktører, sier hun.

Mørke bølgedaler

Hjørnesteinsbedriften har vært gjennom bølgedaler tidligere, men få som har vært så dype som denne. Kommer det ikke flere oppdrag, må flere ansatte ta den tunge veien til arbeidskontoret.

– Finanskrisen passet oss utrolig dårlig. Cashflowen til oljesektoren ramlet helt sammen. Det er en sektor som finansierer prosjektene sine selv, uten å gå til bankene. Vi hadde forventet flere prosjekter i 2008 og 2009, sier Bernt H. Kilnes, bedriftsgruppeleder for NITO og seniorinnkjøper i Aker Verdal.

For Aker Verdal er det flere prosjekter som ligger på vent, som mulige oppdrag i fremtiden, blant annet understell til en rigg på det Statoil-opererte Gudrun-feltet, Jasmin-feltet på britisk sokkel, som opereres av ConocoPhilips, og et nybygg til Ekofisk.

– Gudrun har vi gitt tilbud på, men det ble utsatt i tre måneder. Ekofisk vant vi i 2006. Det ble terminert og kom på nytt i år. Der er det kontraktsfrist 15. februar. Jasmin på britisk sokkel leverer vi tilbud på i oktober. Tildeling er i februar neste år. Ingen av disse prosjektene gir oss særlig mye å gjøre før tidligst neste sommer, sier Kilnes.

STILLE: Ifølge NITO-representant Harald Kilnes vært gjennom nedturer tidligere, men denne nedturen er spesiell.
STILLE: Ifølge NITO-representant Harald Kilnes vært gjennom nedturer tidligere, men denne nedturen er spesiell.

Må skape robusthet

Det er en av grunnene til at Aker Verdal nå prøver å kjempe seg inn på vindmarkedet.

– Når du opererer i en syklisk bransje, må du skape en robusthet mot svingningene. Det er en av grunnene til at vi velger vind. En annen grunn er at vi kapitaliserer på den kompetansen som vi allerede er i besittelse av, sier Udnes Tronstad.

– Det er mange som ser muligheter i dette markedet. Men vi mener vi har et godt utgangspunkt og et godt produkt og konsept for offshore vindkraft, legger hun til.

Stort marked

Det er et potensielt gigantmarked Aker Verdal nå ønsker å sikte seg inn på.

I Europa er det så mye som 100.000 MW med navngitte prosjekter og EWEA, den europeiske vindkraftorganisasjonen, tror det vil bli investert omtrent 1200 milliarder kroner i vindkraft bare mellom 2021 og 2030 i Europa.

– Se på hvor mye StatoilHydro og Statkraft har planer om å investere i England. Men det er langt flere om beinet i vindmarkedet enn offshore, hvor vi jobber nå, sier Kilnes.

Etterlyser myndighetene

– Vi satser på å produsere 50 understell i året i første omgang, kanskje må vi utvide til 100 per år, avhengig av hvordan markedet utvikler seg, legger han til.

Også han etterlyser mer aktive myndigheter og viser til at industrien i andre land i større grad får støtte fra staten til å få ny, energivennlig industri på plass.

Kilnes viser til at hensyn til EU-regelverk til nå har vært en begrensende faktor når det gjelder FoU-kontrakter med store bedrifter.

Men ifølge Aker Verdal-ingeniøren, har EU hatt en langt mer offensiv holdning til bruk av FoU som virkemiddel enn Norge.

– Når vi snakker med politikere, sier de at de ikke kan subsidiere konkrete prosjekter. Men det finnes et EU-direktiv som sier at man kan gå inn med opptil 60 prosent statsstøtte til utvikling av miljøteknologi, sier Kilnes.

Han viser til at det er et unntak som skal gjelde til og med 2013, og at det derfor haster med å få på plass gode støtteordninger.

LYSERE TIDER: I sommer ble foreløpig siste jacket-struktur tauet ut fra Aker Verdal. Nå håper selskapet at vindmøller skal erstatte noe av fallet i oljebransjen.
LYSERE TIDER: I sommer ble foreløpig siste jacket-struktur tauet ut fra Aker Verdal. Nå håper selskapet at vindmøller skal erstatte noe av fallet i oljebransjen.

Tier om ordning

For å stimulere næringslivets satsing på miljøteknologi har EU innført flere unntak fra det generelle forbudet mot statsstøtte.

Det såkalte «supergruppeunntaket» fra august i fjor omfatter blant annet miljøstøtte og støtte til forskning, utvikling og innovasjon i store bedrifter.

Dette er innlemmet i norsk lov og gir norske myndigheter muligheter til å gi statsstøtte til miljøtiltak.

– Jeg mistenker Finansdepartementet for å ha underkommunisert direktivet. Hvorfor vet jeg ikke, men det er nærliggende å tro at finans ønsker å holde i alle trådene selv for å styre økonomien, mener han.

Flere permitterte

– Regjeringen har hele tiden vist at de mangler samhandling og insitamenter til å styre utviklingen.

Hvis det ikke kommer oppdrag til Aker Verdal utover høsten eller vinteren er sjansen stor for at det blir flere permitterte.

– Det er en viss fare for at vi mister kompetanse. Vi råtner litt innenifra hvis det ikke blir fart på markedet, avslutter Kilnes.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.