Morits Skaugen mener DNV burde oppdaget MANs motorjuks her i Augsburg

Fredag ble den tyske motorgiganten MAN dømt til å betale 363 millioner kroner i erstatning til konkursboet etter det norske rederiet IM Skaugen.

Kontrollører fra klasseselskapet DNV var til stede ved testene som ble manipulert ved MANs fabrikk i Augsburg, ifølge dommen. Testene viste at motorene brukte mindre bunkers enn reelt.

– Dersom klasseselskaper hadde gjort sin del av sitt arbeid med å overvåke slike FAT-tester hadde dette ikke skjedd, uttaler Skaugen til TU.

Han sikter til fabrikktestene (FAT, factory acceptance tests). Disse gjennomføres i testbassenger ved overlevering av motorene for å dokumentere at motoren er i henhold til spesifikasjoner nedfelt i kontraktene, blant annet forbruket av bunkers.

DNV signerte testprotokoll

Dommen slår fast at MAN manipulerte testene av seks firetaktsmotorer som ble levert til IM Skaugens seks gasskip: Norgas Orinda, Norgas Sonoma, Norgas Petaluma, Norgas Alameda, Norgas Shasta og Norgas Napa.

Den første motoren, «parent engine», ble overlevert til verftet 15. mai 2001. Ifølge protokollen fra testen, som blant annet var signert av DNVs representant, hadde motoren et drivstofforbruk på 190,6 g/kWh ved 85 prosent belastning.

MAN varslet i 2012 rederiet om at det var indikasjon på at testen «ble påvirket eksternt på en feilaktig måte» og at verdien skulle vært 198.54 g/kWh.

Retten finner det sannsynlig at gjennomsnittsforbruket på de seks motorene var 200,3 g/kWh, basert på boets sakkyndige.

Jukse-hurtigtast

MAN-konsernet opplyste i en pressemelding våren 2011 at noen av deres forbruksmålinger på firetaktsmotorer kunne være påvirket av irregulariteter. Saken førte også til at MAN i 2013 ble idømt en bot på 8,3 millioner euro i Tyskland. MANs programvare, som ble brukt til drivstofftestene frem til 2011, hadde en spesiell hurtigtast for å manipulere forbruksverdiene som ble vist og lagret, ifølge den tyske dommen.

«Det vises til at MANs personell hadde utarbeidet en egen programvare, som var installert og ble brukt ved FAT-tester hvor kunden og klasseselskapet var til stede, for å skjule de virkelige drivstoffverdiene», skriver dommeren hos Oslo tingrett.

Skaugen mener lærdommen for næringen og myndighetene må være å stille krav til klasseselskapene i forbindelse med FAT-tester og sertifikater.

– Klasseselskapet vasket sine hender og bidro aldri til å avdekke svindelen, uttaler han.

TU har forelagt Skaugens synspunkter for DNV. De ønsker ikke å besvare kritikken.

– Mangelfulle rutiner

Våren 2017 vant rederiet IM Skaugen også frem i en voldgiftsdom mot MAN. De fikk medhold i at to andre skipsmotorer sannsynligvis hadde blitt manipulert. Motorene hadde aldri blitt tatt i bruk og sto på et lager i Hamburg. Rederiet hevet avtalen, la ned påstand om tilbakebetaling av et forskudd tilsvarende omtrent 50 millioner kroner, og fikk medhold.

Kort tid etter skrev Skaugen brev til Sjøfartsdirektoratet med solid kritikk av klasseselskapenes rolle i forbindelse med testing av motorene.

«Det må legges til grunn av klasseselskaper som DNV/GL har evaluert testene for drivstofforbruk og gitt disse sin godkjennelse. Etter hva vi har fått opplyst, har DNV/GL imidlertid benyttet seg av MAN sitt utstyr og programvare for å verifisere både måling for forbruk av drivstoff og tilhørende utslipp som er regulert av miljøkrav», skriver Skaugen til direktoratet.

Skaugen mener at også klasseselskapet ble ført bak lyset, og kritiserer dette.

«Men fordi klasseselskapene synes å ha gjort seg avhengig av leverandørens utstyr og infrastruktur, er det også grunn til å kritisere disse selskapene for mangelfulle rutiner. Dette er egnet til å svekke tilliten til den viktige kontrolloppgaven disse har», skriver han.

– Kommersielle interesser går foran

Skaugen beskylder i brevet videre DNV, som den gang het DNV GL, for å unngå å hjelpe dem med å kartlegge hva som skjedde under fabrikktestene hos MAN.

«Det er i hvert fall en realitet at DNV/GL har vegret seg for å yte IMS (IM Skaugen, red.anm) ønsket assistanse for å kartlegge de alvorlige forholdene som er fastslått i den foran nevnte voldgiftsdom, og har i møter gitt uttrykk for at deres kommersielle interesser går foran våre interesser», skrev Skaugen til direktoratet.

«Vi kan ikke utelukke at denne vegring skyldes en viss egeninteresse i ikke å komme på konflikt med en av verdens største leverandører av skipsutstyr, men også at det kan være begått alvorlige feil. Vi antar at klasseselskapene ikke på eget initiativ har tatt disse forholdene opp med Sjøfartsdirektoratet som fagmyndighet», skrev rederen videre.

TU har også forelagt DNV innholdet i Skaugens brev til Sjøfartsdirektoratet. DNV ønsker heller ikke å imøtegå denne kritikken.

TU har også gitt MAN i Tyskland mulighet til å kommentere Skaugens karakteristikk av manipulasjonen som svindel. Vi har ennå ikke mottatt svar.