KLIMAVENNLIG: Avtalen med staten kan gjøre Mongstad-raffineriet til verdens mest miljøvennlige. (Bilde: Anders J. Steensen)
FOR GAMMEL: Dampkjelen nærmer seg endelig sluttdato. Den har vært i drift siden starten i 1975. I 2010 er det slutt. (Bilde: Anders J. Steensen)
UTEN FLAMME: Fakkelen vil slukkes når energiverket settes i drift. Da vil den kunne brenne ved store prosessmessige forstyrrelser. (Bilde: Anders J. Steensen)
VOC-RENSING:Også de store lagertankene skal renses for løpsk gass ved et nytt vOC oppsamlingsanlegg. (Bilde: Anders J. Steensen)
ALLE UTSLIPP: Utslippene fra flere av ovnene skal renses slik at det sippes ut mnst mulig CO2 fra prosessen. (Bilde: Anders J. Steensen)

Mongstad-kraftverket setter ny standard

  • Kraft

Vilkår for utslipsstillatelsen

  1. Statoil gis tillatelse til å slippe ut 1,3 millioner tonn CO 2 årlig inntil fullskalanalegg for CO 2-rensing er på plass.
  2. Fullskala CO 2-fangst skal settes i drift innen utløpet av 2014.
  3. Arbeid med CO 2-fangstanlegg startes ulmiddelbart for å sette i drift et piloranlegg som kan fange 100 000 tonn fra den dagen varmekraftverket settes i drift.
  4. Innen 1. kvartal 2009 skal det utarbeides en avtale om bygging av fullskala CO 2-fangstanlegg. Endelig investeringsbeslutning fattes i 2012.
  5. Punktene 2,3 og 4 skal gjennomføres i henhold til inngått avtale mellom staten og Statoil.
  6. Statoil skal innen utgangen av 2008 legge frem en plan for SFT for bygging av fullskala fangstanlegg inkludert de største utslippene fra kraftvarmeverket, cracker og reformeranlegg.
  7. Statoil skal legge til rette for fangst av CO 2 fra kraftvarmeverket, reformeranlegget og crackeren ved å bygge tilknytningspunkter.
  8. Staten forplikter seg økonomisk til etablering av fangstanlegg for kraftavarmeverket på Mongstad.
  9. Tillatelse gjelder fra det tidspunkt avtalen mellom Statoil og staten er undertegnet.

Utslipp og rensing

Utslipp fra

  • Kraftvarmeverket: 1,3 millioner tonn
  • Crackeren: 0,9 millioner tonn
  • Reformer: 0,1 millioner tonn
  • Energi til fangstanlegg: 0,3 millioner tonn


Rensingsgrad 85 proset

Totale utslipp etter rensing i 2015: 0,4 millioner tonn

Utslipp i dag 1,7 millioner tonn

Energiverk Mongstad

To turbiner på 140 MW

Dampanlegg på 350 MW

Oppstart Umiddelbart

Ferdig 2010

Drives av Dong Energi som har 20 års kontrakt med Statoil

Skal drive Mongstad-raffineriet, Troll feltet, Gjøa

Tilgjengelig for kraftnettet: 60 MW

Investeringene er budsjettert til ca: 4 milliarder kroner pluss renseanlegg.

Regjeringen trosset Statens forurensingstilsyns avslag på utslippstillatelse fra det planlagte Energiverket Mongstad (EVM). Utslippstillatelsen innbærer at varmekraftverket kan slippe ut inntil 1,3 millioner tonn CO 2 årlig, frem til 2014. Dette er rundt 900 000 tonn mer enn i dag. Betingelsene for at regjeringen ga utslippstillatelse var bygging av fullskala CO2-rensing samt rensing av prosessanlegget på raffineriet. Bruk av pilotanlegg skal finne frem til den mest effektive teknologien.

Staten inngår en forpliktende avtale med Statoil om å bygge og drive et CO 2-fangstanlegg på Mongstad. Denne avtalen må godkjennes av ESA, men olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ser ingen hindringer i veien for avtalen slik den foreligger. Planen for fangstanlegget som omfatter CO 2-utslipp fra dagens cracker og reformeranlegg på raffineriet samt fra EVM, skal fremlegges for staten i løpet av siste kvartal 2008. SIden fangstanlegget som bygges også skal omfatte alle CO2-utslipp fra raffineriet, betyr det at anlegget må bygges med nesten dobbelt kapasitet i forhold til kravet i forbindelse med EVM.





Fremtidsrettet

Statoils direktør for foredling og markedsføring, Egil Sæl, er ansvarlig for utviklingen på Mongstad.

– Vi arbeider fortsatt med å komme frem til en endelig avtale med staten om CO 2-fangstanlegg, men jeg regner med at staten har forpliktet seg til å dekke kostnadene også for fangst fra eksisterende prosessanlegg, sier han. Endelig beslutning om bygging skal fattes i 2012.

Egil Sæl understreker at avtalen er langsiktig og banebrytende: – Dette er en utrolig interessant utviklingsoppgave og viktig for fremtidens miljø, samtidig som Mongstad-raffineriet bringes opp på samme standard som de beste raffineriene.

Sæl understreker at Statoil ikke selv skal utvikle teknologien, men at den gir store muligheter for leverandørindustrien til å utvikle konkurransedyktig fremtidsrettet teknologi.









Umiddelbar oppstart

Prosjektering av renseanlegget vil gå parallelt med utbyggingen av EVM. Selve renseanlegget skal bygges i to trinn, hvor trinn en skal settes i drift 2010, når kraftvarmeverket er klart. Første del av renseanlegget skal ha kapasitet til å kunne rense 100 000 tonn CO 2 årlig. Fullskaladrift skal være en realitet fra 2014.

Utviklingen av CO 2-anlegget skal skje gjennom opprettelse av et teknologiselskap på Mongstad, hvor Statoil skal være medeier med 20 prosent. Staten skal bidra med finansiering. Flere interessenter skal inviteres til å delta som medeiere. Pilotanlegget skal bygges slik at flere teknologiløsninger kan testes ut.





Driver flere Statoil-operasjoner

EVM er planlagt ferdig i 2010. Det skal eies og drives av danske Dong Energi, tidligere Elsam Energi, etter en avtale med Statoil. Denne avtalen har en periode på 20 år. EVM skal levere elektrisk energi og varme til Mongstad-raffineriet, elkraft til Troll-anlegget på Kollsnes samt til Gjøa-feltet når dette er ferdig utbygget. I tillegg kan det forsyne nettet i Hordaland med kraft.

EVM skal drives med naturgass fra Troll, som vil bli tilført gjennom et nytt rør over Hjeltefjorden, samt avkok fra produksjonen på Mongstad.





Pilotanlegg kan bygges nå

Flere kandidater kan levere et renseanlegg for CO 2, deriblant Aker Kværner, som har fått 16 millioner statlige kroner gjennom Gassnova for å prosjektere Just Catch. Også flere andre selskaper deltar i utviklingen av renseanlegget som er kostnadsberegnet til 32 millioner kroner i første omgang.

– Vi er kommet så langt at vi kan bygge et pilotanlegg nå, bekrefter Oscar Graff i Aker Kværner Engineering &Technology.

Han legger til at det er ytterst viktig å få på plass et pilotanlegg i størrelse 1 : 10 for å vinne driftserfaring med fangstanlegg for CO 2 fra gasskraftverk. – Vi har behov for to års prøvedrift før et anlegg kan bygges i full skala, sier Graff. Prosjektet han har ansvaret for i Aker kværner tar sikte på å kunne inngå kontrakter for fullskala fangstanlegg i 2010.





Uavklart deponering

Det er ennå ikke avklart hvor CO 2 fra Mongstad skal deponeres. Opprinnelige planer gikk på Gullfaks-feltet, men dette prosjektet er skrinlagt. Sleipner mangler kapasitet til å kunne motta så store mengder CO 2 det her handler om. Når endelig anlegg er ferdig, kan Statoil og Shells planer om bygging av gasskraftverk med CO 2-håndtering og deponering som drivgass i Draugen-feltet fra Tjeldbergodden være klare. CO 2 fra Mongstad kan da skipes til Tjeldbergodden for deponering i Draugen og senere i Heidrun.

I brevet til Statoil sier Miljøverndepartementet at de skal finne en avklaring på deponeringssmålet innen kraftvarmeverket settes i drift.

100 000 tonn CO 2 fra pilotinstallasjonen kan selges i markedet. CO 2 brukes i gartnerier og næringsmiddelindustrien. Yara selger i dag store mengder CO 2 på disse markedene.





To turbiner

Energiverket Mongstad har som hovedoppgave å forbedre effektiviteten og driften ved raffineriet. Raffineriet har behov for å erstatte to gamle kjeler som brukes for å skaffe energi til prosessene. Disse to kjelene bruker avkok fra prosessene som fyrgass. Det nye energiverket skal bruke denne fyrgassen pluss naturgass, som føres i et nytt rør fra Kollsnes til Mongstad.

Det er sløsing med energi, kun å bruke dette til å generere damp. Derfor har Statoil prosjektert inn to gassturbiner, hver på 130 MW. De er koplet til generatorer for å generere kraft. I tillegg brukes eksosvarme til å generere høytrykksdamp som er prosessvarmen for raffineriet. I dampkretsen er det i tillegg koplet inn en dampturbin på 20 MW for å generere elektrisk kraft.,

Dessuten installeres tilleggsbrennere i dampgeneratorene for å sikre drift ved eventuell stans av gassturbinene, slik at driften ved raffineriet er sikret.

I dag er energieffektiviteten ved raffineriet under 60 prosent. Dette var et godt resultat da raffineriet var nytt, men er nå dårlig sammenliknet med de beste i Europa. Når EVM starter opp, vil energieffektiviteten være opp mot 70 prosent. Når anlegget er fullt oppe og går, regner Statoil med at energieffektiviteten er helt oppe på 80 proset og dermed blant de beste.





2

Fortsatt utslipp av CO

Renseanlegget blir et såkalt etterforbrenningsanlegg (post combustion). Selve rensingen er basert på aminrenseteknologi og kjemisk absorbsjon. Aminer er nitrogenholdige organiske baser som minner om amoniakk som (CH 3)N. Røkgass tilføres aminet i et reaktortårn. I tillegg kreves et reaktortårn for å holde aminet brukbart. Med jevne mellomrom må aminet skiftes ut.

For å få til renseprosessen kreves energi. Dette igjen gir nye CO2-utslipp som må renses. For EVM er det beregnet til 300 000 tonn årlig. Selve renseprosessen er rundt 85 prosent effektiv. Det medfører at for Mongstad-raffineriet slippes det ut nesten 2,5 millioner tonn CO 2 fra de forskjellge prosessenhetene årlig før de tilføres renseanlegget. Det betyr at selv etter rensing, vil fortsatt nesten 400 000 tonn CO 2 finne veien ut i atmosfæren. Men det er en betydelig reduksjon i forhold til dagens nivå på ca 1,4 millioner tonn.