Norges fremste oppfinnere – Erik Sauar

– Min beste oppfinnelse dukket opp under en skypesamtale

Men solgründeren tror han har enda større ting på gang.

Erik Sauar var med på å starte opp solcelle-eventyret REC, men tror han har spennende ting å komme med innen solenergi også framover.
Erik Sauar var med på å starte opp solcelle-eventyret REC, men tror han har spennende ting å komme med innen solenergi også framover. (Foto: Odd Richard Valmot)
EKSTRA

Men solgründeren tror han har enda større ting på gang.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Da doktorgradsstudenten Erik Sauar møtte opp hos Hydro Rafnes en gang på 1990-tallet for å teste ut sin nyutviklede teori på et konkret case, klarte ikke avdelingslederen som presenterte ham for kollegene sine, å skjule sin skepsis til hva en NTH-student fra fysikalsk kjemi kunne få til.

– Han avsluttet presentasjonen med: "Og fra det teoretiske instituttet har det vel aldri kommet noe nyttig?", forteller Sauar, og ler.

Bedre eksempel på at den som ler sist, ler best, skal man lete lenge etter. For Sauars teori bidro til at Hydro Rafnes la om driften, og sparte 5-10 millioner kroner i året.

– Det var kanskje en presentasjon som føltes motiverende?

– Det føltes i hvert fall veldig bra å kunne levere en anbefaling etterpå, som var svært praktisk nyttig for dem.

– Den avdelingslederen, han var ikke bare et pedagogisk geni, da?

– Nei, hehe. Han var visst ikke regnet som et pedagogisk geni.

Algoritmen Erik Sauar hadde utviklet, dreide seg om å redusere energibruken i destillasjonskolonner, og var det aller første han patenterte.

Nye patenter på vei

Det var imidlertid aldri noen fare for at han skulle bli energieffektiviseringskonsulent i stedet for en av Norges fremste gründere innen solenergi. Til det var nok miljøvernaktivisten med verv bak seg i både Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Bellona, for utålmodig.

– Jeg var allerede da ganske klar på at jeg ville jobbe med tildels dramatisk nyutvikling innen solenergi, i stedet for å drive med 1-2 prosentsforbedringer av moden prosessindustri, sier Sauar, som har brorparten av sine mange patenter fra tiden som teknologidirektør i den norske solcelleprodusenten REC.

Men han har stadig patenter på vei, utviklet gjennom arbeid som investor og gründer i flere teknologiselskaper. Noen av dem handler om silisiumbaserte materialer til neste generasjons litiumbatterier som Sauar jobber med å utvikle i selskapet Cenate, der han er administrerende direktør.

– Jeg jobber med et svært sterkt team for å utvikle silisiumbaserte materialer til neste generasjons litiumbatterier. Dette er et stort internasjonalt kappløp der gevinsten er cirka 40 prosent økt rekkevidde for elbiler. Vi har etablert et nært samarbeid med flere verdensledende batteriprodusenter, og opplever stor internasjonal interesse for det vi holder på med, sier Sauar.

Andre patenter dreier seg om fortsatt utvikling av solcelleteknologi, i selskaper og startuper han involverer seg i, hovedsaklig gjennom investerings- og rådgivingsfirmaet Differ.

Løste problem industrien hadde slitt med i 20 år

Patentet Sauar regner som sitt kanskje beste, kommer som følge av en slik involvering.

– Man har jo ofte det ferskeste lengst fremme i hodet, litt som når lista over århundrets beste bøker domineres av bøker fra de siste tyve årene.

– Men av de patentene som er offentlige, er det et sølvpastapatent jeg synes er veldig morsomt fordi vi løste et problem som alle de største pastaprodusentene har forsøkt å løse de siste 20 årene, uten å få det til. Men det klarte jeg og to amerikanere, i løpet av en Skype-samtale, forteller Sauar.

Fra patentsøknaden til patentet som gjorde det mulig å printe sølvpasta oppå aluminiumslaget bak solceller. Ill: Google Patents Ill: Google Patents

– Klassiske solceller har et aluminiumslag printet på baksiden. Dette laget har åpninger hvor man silketrykker lange striper med sølvpasta. Når man så skal lage et solpanel, loddes kobberledninger fast til stripene, slik at mange celler kan kobles sammen i serie. Hvis man kunne hatt aluminium på hele baksiden av cellene, og festet sølvet oppå aluminiumslaget, ville man fått nesten én prosent relativ økning av virkningsgraden helt gratis.

Å oppnå tilstrekkelig mekanisk feste kombinert med lav elektrisk motstand, og samtidig beholde fordelen av et lite elektrisk felt som aluminiumen bidrar med, hadde imidlertid ingen klart. En av utfordringene er at sølv trykket på aluminium og deretter brent ved 900 grader, diffunderer rett inn i aluminiumsbelegget, og blir "borte".

– Jeg hadde vært med på å tenke litt kreativt rundt printing tidligere, og foreslo en ganske uvanlig løsning for å endre printmasken, slik at vi fikk printet mindre materiale, og strukturert aluminiumen akkurat der sølvstripa skulle legges — og i samme produksjonstrinn, slik at vi ikke trengte en ekstra maskin.

– Slik håpet jeg at vi ville få det aller meste av økningen i virkningsgrad fra aluminiumet, ved at det ble nok sølv på overflaten til lodding fordi aluminiumsbadet sølvet hadde "druknet" i, ble mindre. I tillegg ville det bli kortere diffusjonsvei for komponentene som skulle hefte mot det underliggende silisiumet. Og det funket som juling!

TU har skrevet en egen artikkel om dette gjennombruddet, så vil du ha enda flere detaljer, kan du lese mer her.

De to amerikanerne hadde bidratt til suksessen med en måte å erstatte deler av sølvet i sølvpastaen på, slik at den blir billigere og i større grad ble liggende oppå aluminiumen etter brenningen.  De jobber i en liten teknologibedrift Sauar hadde gått inn som investor og rådgiver i via felles bekjente. De hadde aldri møttes, men en gang i måneden snakket de sammen på Skype.

Gjennombruddet kom under den sjette Skype-callen. Og i disse dager er patentet i ferd med å settes i masseproduksjon i USA og Asia, forteller Sauar.

Flere oppfinnelser på gang

Han håper imidlertid at han har enda større ting i kjømda.

– Solenergi har etablert seg som den billigste strømkilden, og det kommer til å påvirke fryktelig mange markedssegmenter, skritt for skritt. Hver gang man klarer å få utnyttet denne billige energikilden i et nytt marked, så vil det få stor effekt.

– Jeg fikk for eksempel ideen til en ny teknisk løsning i en bransje hvor fossilt brennstoff dominerer i dag, men hvis vi lykkes med å få sol til å levere den samme energitjenesten, så vil vi slå knock out på dagens verdikjede, sier Sauar, men vil ikke være mer konkret nå, om hva det prosjektet går ut på.

– Hva motiverer deg som innovatør og oppfinner?

– At man har engasjement er ikke så dumt, sier Sauar, som i sin tid var med på å få Stortinget til å vedta ordningen med grønne el-sertifikater, som har jobbet som rådgiver for institutt for menneskerettigheter, og som i flere selskaper er involvert i industri- og teknologiutvikling i den tredje verden.

– Mener du politisk engasjement?

– Nei, jeg mener generelt, at man har et sterkt ønske om å løse et problem. Drivkraften for det ønsket kan være vitenskapelig nysgjerrighet, eller politiske eller personlige grunner, men har du det ønsket, så har du et engasjement.

– Og kan du kombinere engasjementet med faglig og industriell innsikt, analytisk sans og et litt frittenkende hode, så tror jeg det hjelper. Og så har jeg ofte hatt gleden av å kunne følge prosjekter litt på avstand, og komme inn og se ting med friske øyne. Da får man ofte gode diskusjoner. En god del av patentene mine er jo resultatet av en god diskusjon mellom dyktige og engasjerte fagfolk i REC.

– Er dette diskusjoner som foregår i laben, eller kan det være andre steder?

– Det kan være hvor som helst. På møterom, i bilen på vei hjem, over en øl eller hvor som helst. Og ideer kan jo dukke opp i det du sovner, eller mens du sitter på toalettet, for den del. Og da gjelder det å få skrevet det ned før du glemmer det. En sjelden gang er det fremdeles genialt neste morgen. Men normalt ikke.

Kan være tøft å mislykkes seint

– Når du får en idé, hvordan jobber du deg fram mot et patent og et eventuelt kommersielt produkt?

Norges fremste oppfinnere

  • Teknisk Ukeblad omtaler i en serie saker noen av de mest oppfinnsomme menneskene i Norge.
  • Serien startet i fjor med et intervju med Per Olav Haughom, nordmannen som står bak flest gjeldende, norske patenter.
  • Vi har nå løftet blikket ut over landets grenser og ser på hvilke nordmenn som er oppført som oppfinner i flest patenter internasjonalt.
  • For å gjøre dette har vi tatt utgangspunkt i en oversikt over hvem som er oppført som oppfinner i flest gjeldende patentfamilier med norsk søker.
  • Med patentfamilie menes en samling patentsøknader og patenter som gjelder den samme oppfinnelsen verden over.
  • Teknisk Ukeblad har fått bistand fra IP-rådgivningsselskapet Zacco til å lage oversikten.

– Det gjelder å følge boka, og ta bort de store risikomomentene først.

– Hva er de, da?

– Det varierer jo fra prosjekt til prosjekt. Men du må alltid finne ut hva som er de viktigste grunnene til at ting eventuelt ikke fungerer, og så få evaluert dem. Det kan være ting på markedssiden, at behovet ikke er der. Andre ganger kan det være tekniske forutsetninger som må være til stede.

– Du er kanskje blitt flinkere til å kjøre ideene dine fram til fullført løp?

– Ja, det er klart at det er jeg flinkere til nå enn jeg var for 20 år siden. Men det handler ofte om å være flink til å hente inn ekstern kompetanse. Veldig ofte er noe av det du mangler, noe som andre har løst før. Og da må du finne dem.

– Du har lyktes med mye. Er det noe du har mislyktes med?

– Hehehe. Ja. Kunsten i dette faget er å mislykkes tidlig. Fail fast. Det er kjempeviktig.

– Det betyr kanskje at du må prøve mye?

– Det handler om å få testet ut de mest risikable tingene først, som jeg nevnte. Sånn at du ikke bruker masse tid og krefter på de enkle tingene, og utsetter alt det vanskelige. Det er jo opplagt at mange flere enn halvparten av ideene dine er dårlige. Du må bare finne det ut så tidlig som mulig. Også fordi at jo lenger et prosjekt går, med folk og penger involvert, jo verre og verre er det å stoppe det. Og mer og mer emosjonelt krevende.

– Og sånne erfaringer har du kanskje gjort?

– I REC hadde vi et prosjekt med høyeffektive solpaneler basert på 50- og 100-mikronskiver, som var en stor satsing som forsåvidt gikk rimelig bra. Men så fikk vi manko på penger, og måtte levere raskere og raskere for å forsvare pengebruken. Men til slutt var det bare å innse at dette kan vi ikke prioritere lenger. I ettertid viste det seg jo å være en riktig beslutning å stoppe prosjektet, men det er jo ikke med lett hjerte man gjør det. Det er det samme som når man må stenge ned et produksjonsanlegg og si opp folk. Det er kjipe faser i livet. Så hvis du kan feile tidlig, før du må si opp 10 eller 100 mann, så er det veldig mye bedre.

Erfarne folk tør mer

– Hvis du skulle gi et råd til en fersk innovatør, hva skulle det være?

– Jeg tror mange studenter innen hardware-relaterte fag ofte kan ha lett for å gjøre for forsiktige og små endringer fordi man har for stor respekt for det som er blitt gjort før. Jeg trengte i alle fall hjelp til å se hvor dristige endringer man faktisk kan gjøre. Så da jeg var nyutdannet hadde jeg veldig nytte av å jobbe sammen med dyktige folk som var 20 år eldre enn meg, og som turte å gjøre radikale endringer i produksjonsutstyret.

– En skulle jo tro det var de yngre som hadde minst respekt for det bestående..?

– Jo, men hvis du jobber med dyrt utstyr og eksplosive gasser og smeltet silisium ved 1600 grader, så — hehe — er det mange som har nokså dyp respekt for det. Og det skal man jo ha. Men da kan man jo også bli litt mer bundet enn man bør.

– Så folk som har jobbet en stund, de tør å skru opp til 11, og se hva som skjer?

– Ikke helt det. Men har man vært med på å utvikle en del produksjonsmaskiner, har man erfart at store endringer av og til er nødvendig. Når det er sagt, er det også mange ingeniører som er altfor raske til å ønske seg  en ny maskin i stedet for å fokusere på å forstå fundamentale sammenhenger ved hjelp av det utstyret man har.

– Solenergi vokser raskest av samtlige energikilder. Føler du at du har noe som helst av æren for det?

– Posisjonen solenergi har i dag, er summen av veldig mange enkeltpersoner som har stått på, og effektive og gode organisasjoner som er bygd opp. Men jeg føler jo at jeg har vært — og fremdeles er — med på det.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå