– Selv forsiktige modeller viser at tilbakebetalingstiden av de investeringer som må gjøres, er langt under ett år, når effekten av tiltakene i planen har trådd i full kraft. Allikevel vil nok noen hevde at dette er klassisk budsjett-taktikk som lover store besparelser i fremtiden, sier Hans Christian Holte fra Sosial- og helsedepartementet.
Sjefsforsker Roar Piene ved Sintef Unimed syns den nye handlingsplanen er vel mye visjon og lite konkret på hvordan den skal settes ut i livet.
– I så måte minner den litt om den forrige handlingsplanen. En stor utviklingsinnsats er påkrevet for å realisere planen, sier Sintef-forskeren.
Helsedata om gjennomsnittsnordmannen er spredt på en lang rekke elektroniske og papirbaserte arkiver på sykehus, i primærhelsetjenesten og i andre statlige og kommunale etater. I tillegg til å spare kostnader, kan effekten av å ha enkel tilgang til relevante opplysninger også ha vital betydning for mennesker i en akuttsituasjon.
I dag har over 90 prosent av legene i primærhelsetjenesten elektronisk journaler, mens sykehusene bruker ulike løsninger som i mange tilfeller ikke er kompatible.
Medisinske personopplysninger må ikke komme på avveier. I primærhelsetjenesten må hver lege eller hvert helsesenter anskaffe seg en krypteringsenhet til mellom 20.000 og 30.000 kroner for å ivareta kommunikasjonssikkerheten.
Les mer om saken i TU nr. 8, som kommer på nett og papir seinere i dag.
