Siden 1997 har kommunen bevilget ca. 1 milliard kroner årlig til rehabilitering og nybygg.
Utbyggingssjef Rigmor Hansen i det kommunale foretaket Undervisningsbygg anslår at selskapet må ha rundt 700 millioner kroner til akutte rehabiliteringstiltak hvert år i ytterligere 9-10 år fremover for å ta igjen etterslepet.
I tilegg kommer behov for midler til nybygg, tilbygg og total rehabilitering av gamle skoler.
Tetter igjen
Klimaskjerm står øverst på listen over nødvendige arbeider for å ta igjen etterslepet påI eksisterende skoler. Ventilasjonsanlegg har stått i sentrum for oppmerksomheten i flere år, det tones nå ned.
– Ja, det viser seg at vi må bruke mye ressurser på å tette tak og vegger, og på drenering. For oss er klimaskjerm første prioritet for å ta igjen etterslepet, hvis ikke vil skadene bare forverre seg over tid.
Skolebygg blir utsatt for store belastninger og slitasje, billigløsninger står ikke øverst på ønskelisten til Rigmor Hansen. I kommende år vil Undervisningsbygg bruke mye tid på livsløpskostnader og arbeidet med å systematisere egne erfaringer og tall. Målet er å heve kompetansen internt.
Mangelfull kompetanse– Det er også vårt inntrykk at kompetanse og erfaring på dette området til dels er mangelfull hos våre rådgivere. Med høyere kompetanse i egne rekker vil vi også være bedre rustet til å etterspørre gode vurderinger av livsløpskostnader hos våre rådgivere.
Utbyggingssjefen er opptatt av å finne gode aktører og gode løsninger når prosjekter settes ut på anbud for å unngå kostbare byggefeil som følge av prosjekteringsfeil eller feil utførelse. Hun viser til et intervju med Siri Legernes, direktør for Rådgivende Ingeniørers Forening, i Teknisk Ukeblad 29/05 der RIF-direktøren forklarer prosjekteringsfeil med alt for hardt prispress på prosjekterende ingeniører.
Rigmor Hansen avviser dette for Undervisningsbygg og hevder selskapet legger stor vekt på andre kriterier som kompetanse, erfaring, kvalitet og leveringsdyktighet.
Pris
– Pris er med andre ord bare en del av problemet. Kanskje rådgiverne bør gå litt i seg selv og vurdere om de i tilstrekkelig grad er opptatt av å gi de beste rådene og løsningene til sine kunder. Vi opplever det som variabelt, sier utbyggingssjefen.
– Vi ser spesielt et forbedringspotensial når det gjelder planlegging av prosjekteringsfasen og utarbeidelse av gode beslutnings- og leveranseplaner for å unngå at budsjettet brukes opp før oppdraget er fullført. Mangelfull planleggingskompetanse er også noe vi erfarer hos en god del entreprenører.
Ikke prispress
Undervisningsbygg har nå inngått to-årige rammeavtaler med syv prosjekteringsgrupper. Når selskapene skal velges ut for en toårsperiode betyr pris 30 prosent. Anbudskonkurransen gjaldt rammeavtalen, ikke enkeltoppdrag og firmaene som har fått avtalene velges etter nærmere regler til de enkelte oppdrag.
– Prosjekteringsgruppen kommer frem til et overslag over hva jobben innebærer, først da settes prisen på oppdraget. Det betyr at de ikke er presset på pris, og alt burde ligge til rette for at de skal levere optimalt. Selv skal vi bli flinkere til å gi systematiske tilbakemeldinger både til rådgivere og entreprenører ved avsluttet oppdrag, sier Hansen. Undervisningsbygg begynte med rammeavtaler høsten 2004. Etter to års drift vil de bli evaluert.
