Ombygging og utvidelse av to ovnshaller fra Søderberg til Prebake-teknologi ved Elkem Aluminium Mosjøen er først og fremst et miljøprosjekt.
- Utvidelsen øker kapasiteten fra 120.000 tonn til 188.000 tonn aluminium årlig, og prislappen er 1,8 milliarder kroner. Utslippene pr. produsert tonn aluminium reduseres betydelig og kraftforbruket går ned med 20 prosent. Vi kunne ikke drive dette Søderberganlegget lenger enn til 2006 uten vesentlige miljøinvesteringer, sier verksdirektør Alf-Tore Haug.
Utslippene av PAH til sjø og luft blir redusert fra ca. ¼ kilo i timen til nærmest null. Inneluften blir renset for PAH og støv, og dette gir et mye bedre arbeidsmiljø.
Begge ovnshallene er utvidet til 700 meter. I alt er det installert 240 elektrolyseceller, mens det tidligere var 168 ovner som produserte etter Søderbergteknologien, sier prosjektleder for totalombyggingen, direktør for Elkems ingeniørenhet, Johan Svensson.
Åpnes i juni
Anlegget ble bygd om gradvis. Det bestod opprinnelig av ti ovnsgrupper. En og en gruppe ble koblet ut og bygd om. Hver ombygging tok fire måneder.
- Etter to måneder ble gruppe to koblet ut slik at det mer eller mindre var to grupper koblet ut til enhver tid. Oppstarten har gått gradvis og i dag er 10 grupper i drift. Oppstarten av de fire siste gruppene begynner 1. april. Det tar 10-12 dager å starte opp hver ovnsgruppe. Den offisielle åpningen blir i juni, sier Svensson.
Prosjektet ble godkjent 21. desember 2000 og byggearbeidene startet opp i februar året etter. På det meste var 250 anleggsarbeidere i sving. Hoveddelen av byggearbeidene ble avsluttet 10. mars i år.
På forsyningssiden er kapasiteten på anodemontasjen økt fra 700 til 1720 kull pr. uke. Anodekullene kjøpes inn ferdig bakt. De gamle hallbygningene og de fleste ovnskassene er fortsatt i bruk, og resten av anlegget er bygd om på basis av det.
Mange utfordringer
Fremdriften har vært god hele tiden. Tre rense- og gjenvinningsanlegg for fluor er installert. Det meste av fluoriden resirkuleres i prosessen. Disse utslippene vil ligge på samme nivå som tidligere ved full produksjon, men de relative utslippene vil gå betydelig ned.
ABB Industri har stått for størstedelen av det elektriske arbeidet. Prosjektleder fra ABB var Kjell Arne Jenssen. Fra nettet er en ny 132 kV kabel lagt i den gamle traseen, som måtte graves opp i et par kilometers lengde under gater og jernbaner.
- 20 kV-anlegget i selve aluminiumshallen er rustet opp, nye skinner er lagt og anlegget er dublert i tilfelle strømbrudd, forteller Jenssen.
- Vi har også rehabilitert fem gamle likerettere på 25 kA ved at dioder og sikringer er byttet ut. Et nytt, overordnet datasystem styrer de elektriske anleggene, både de fem gamle likeretterne og to nye tyristorlikerettere på 60 kA med transformatorer. Det er også mulig å styre dette fra flere kontrollrom, sier han.
Sveisespesialist på aluminium, firmaet Einar Øgrey as, har sveist store strømskinner på opp til en meter gange 20 cm i tverrsnitt. Skinnene går fra likeretterne til ovnene. Dette siste arbeidet blir ferdig i mars.
God fremdrift
NCC anlegg i Trondheim hadde hovedentreprisen for byggearbeidene. Prosjektleder har har vært Svein A. Henriksen. Arbeidet innbefattet kjellergulv, driftsplan og tak. NCC koordinerte også alle aktivitetene innen helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Moderniseringen omfattet levering og montering av nye anodeoverbygg, strømskinner, ovnsgassrør, trykkluftnett og oksidtransport og betongarbeidet rundt ovnene.
Betongen skulle etter planen sages bort, men det endte med at den ble sprengt bort. Dermed kunne den gamle armeringen benyttes ved armering av de nye ovnsbordene. Dette økte fremdriften vesentlig. Betongen innvendig i produksjonsområdet måtte være kvartsfri på grunn av de sterke strømmene i hallen.
Aluminiumsproduksjonen foregikk under hele ombyggingsperioden. Det er en komplisert kombinasjon. Kort byggetid førte til at dette ble en hektisk periode, sier Henriksen.
Til påske skal alt være klart, også papirdokumentasjonen.
