KLIMA

Miljøorganisasjoner: EU trenger ikke mer norsk gass

Norge trenger ikke å lete etter mer gass for å forsyne EU, mener miljøorganisasjoner. Allerede i 2035 vil tilbudet overstige etterspørselen, ifølge en ny rapport.

Allerede i 2035 vil tilbudet på gass overstige etterspørselen i EU, konkluderer en ny rapport som flere miljøorganisasjoner står bak.
Allerede i 2035 vil tilbudet på gass overstige etterspørselen i EU, konkluderer en ny rapport som flere miljøorganisasjoner står bak. Foto: Marit Hommedal/NTB
22. feb. 2024 - 07:33

Det er organisasjonene Zero Carbon Analytics, Verdens naturfond WWF, Greenpeace, Oil Change International og Transport & Environment som står bak rapporten «På tynn is» som onsdag ble lagt fram på et møte i EU-parlamentet.

Ifølge rapporten vil EUs gassbehov falle med 30–32 prosent innen 2030.

Dersom EU skal oppfylle sine nye klimamål med 90 prosent utslippskutt innen 2040, vil tilbudet av gass overstige etterspørselen allerede i 2035.

– Kjære Norge, hva er galt med dere?

Senioranalytiker Murray Worthy fra Zero Carbon Analytics framholder at EUs utfasing av russisk olje og gass har fått europeiske produsenter til å skynde seg for å utvide produksjonen.

– Våre analyser viser at det er det ingen grunn til. EU er på stø kurs mot nullutslipp og trenger ingen ny produksjon, sier han.

Rapporten ble onsdag presentert for en temmelig fullsatt sal i EU-parlamentet.

– Det er ganske utrolig at Norge nå har 141 nye leteprosjekter. Det er å gå i gal retning, sa det finske EU-parlamentsmedlemmet Sirpa Pietkäinen fra den konservative partigruppa EPP.

– Kjære Norge, hva er galt med dere? Dere driver med leteboring og skal grave etter havbunnsmineraler – og så i Arktis! sier hun.

– God dialog

Michael Baldwin, som leder EU-kommisjonens generaldirektorat for energi, tilsvarende et norsk departement, vil derimot ikke gå god for at Norge bør stanse leteaktiviteten.

Han peker på at det var EU som ba Norge øke gassproduksjonen etter at russisk gass brått ble kuttet etter Ukraina-invasjonen i 2022.

– Vi kommer til å trenge gass i rørene våre fram til 2049, sier Baldwin, som også peker på at norsk gass har mindre utslipp enn mye annen gass på markedet.

– Vi har en god energidialog med Norge, sier Baldwin.

Equinor avviser

Equinors mann i Brussel, Olav Syversen, avviser på sin side påstandene fra miljøorganisasjonene om at Norge fører en tonedøv gasspolitikk.

For å svare på EUs fremtidig etterspørsel er det nødvendig å åpne nye felt, påpekte han på møtet i EU-parlamentet.

– Og dersom Europa ikke kjøper gassen vår, er det andre i verden som vil. Det tas ikke opp i rapporten, sier Syversen.

Økonomisk risiko

95 prosent av all gass produsert på norsk sokkel går i dag til EU og Storbritannia.

I rapporten er tall fra ulike kilder, blant annet fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og Rystad Energi, satt sammen og analysert opp mot tre ulike mulige scenarioer i EU.

– Rapporten viser tydelig at EUs beslutning om å kutte ut fossile brensler fra Russland ikke er noen unnskyldning for Norge til å lete etter mer olje og gass, sier danske EU-parlamentsmedlemmet Niels Fuglesang fra den sosialdemokratiske partigruppa S & D.

Linda Kalcher fra klimatankesmia Strategic Perspectives i Brussel påpeker at den fallende gassetterspørselen i EU er irreversibel.

– Både forbrukere og virksomheter velger grønne teknologier siden de nå er blitt rimeligere. Å investere i mer boring kan innebære en høy økonomisk risiko, sier hun.

Etterspørselen etter gass i EU nå er på sitt laveste på ti år, viser nye tall fra Intstitute for energy economics and financial analysis (IEEFA).

EU produserer lite selv

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet sier at EU-landene har svært liten egenproduksjon av gass. De er derfor helt avhengig av import, også i tiden framover.

– Norsk gass er konkurransedyktig i markedet, og departementet ser ikke at norsk gasseksport vil være markedsbegrenset verken på kort eller lengre sikt, sier Sæther.

Dersom det ikke gjøres nye funn på norsk sokkel, kommer produksjonen til å falle fra 2030, ifølge henne.

Peker på EU

Regjeringen peker på sin side gjerne på EU når de argumenterer for å gi nye letetillatelser. I januar ble 62 nye utvinningstillatelser delt ut – 29 i Nordsjøen, 25 i Norskehavet og åtte i Barentshavet.

I snitt tar det 17 år fra man gjør et funn til produksjonen av olje eller gass starter, ifølge Verdens naturfond WWF.

Som NTB tidligere har omtalt, har EU også satt foten ned for langsiktige gasskontrakter fra 2049.

– I utakt med klimamål

Miljøorganisasjoner reagerer omtrent likelydende på rapporten.

– Fallet kommer raskere enn regjeringen skjønner, sier WWF-leder Karoline Andaur.

– Dette er nok et ledd i beviskjeden på at norsk petroleumspolitikk er i utakt med klimamålet, mener kampanjeleder Silje Lundberg i organisasjonen Oil Change International.

– Norske myndigheter må åpne øynene, sier hun.

EU sliter med store forurensingsproblemer, og 20 prosent av alt land og vann i EU må restaureres innen 2030 dersom den nye naturrestaureringsloven går gjennom.
Les også

EU-parlamentet: Vedtok omstridt klimalov

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.