BERGE: Fallretteiere har inngått avtale med Småkraft om å leie ut rettighetene sine til utbygging av småkraftverk langs Fjærlandsfjorden. Kraften er basert på fornybare kilder, og er dermed grønn. (Bilde: Ingeniørforlaget)
Scanwind vindturbin på Hundhammerfjellet. Kraft herfra fås med grønt sertifikat. (Bilde: KNUT STRØM)

Miljøkraft-forvirring

  • Miljø

Olje- og energidepartementet gikk i mot å etablere et nasjonalt marked for grønne sertifikater i Stortingsmelding nr.9 2002-2003. Men det er lov til å ombestemme seg.

Daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs snudde i sin oppfatning og mente rett før sin avgang i juni at grønne sertifikater kan bli et viktig element i energipolitikken. Nå er det Thorhild Widvey som forfølger denne linjen.

Stortinget har bedt Regjeringen utrede et system med grønne sertifikater tilpasset norske og nordiske forhold. Formålet er todelt: både å synliggjøre og å støtte produksjon av fornybar energi, også energiprosjekter det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge ut.

Hva gir mest grønn energi?

Skal Norge kaste seg på den grønne sertifikatbølgen eller velge et subsidierings/kvotesystem? Leg og lærd strides om hva som er best og mest miljøvennlig - og hva som vil gi mest grønn energi.

Det er heller ikke krystallklart om det blir forbrukerne eller myndighetene som til syvende og sist må betale for at det blir bygd ut mer fornybar energi.

Målet for begge systemene er en mer miljøvennlig bruk av energibærere. Et sertifikatmarked støtter produksjon av fornybar kraft. Et kvotemarked for utslippstillatelser vil gjøre det dyrere å produsere forurensende kraft. En kombinasjon av begge systemene kan likevel gi utilsiktede resultater.

Så det er mange skjær i sjøen. Dersom valget faller på grønne sertifikater, strides det om hvilke fornybare energiformer som skal være med i ordningen. Vind, sol, bølger, geotermisk energi, bio og vann diskuteres. Vann er omstridt. Det er også ulike oppfatninger om også varme skal være med - ikke bare elektrisitet. Flere land i Europa har allerede innført grønne sertifikater.

Kritiske røster

I følge energiministeren kan et pliktig sertifikatmarked bli et viktig virkemiddel for å øke produksjonen av fornybar elektrisitet. Hun mener det må etableres et forutsigbart og stabilt sertifikatmarked som har tillit både hos investorer, leverandører av elektrisitet og kundene. Departementet tar sikte på innføring av et felles norsk-svensk sertifikatmarked fra 1. januar 2006.

Over Kjølen har de litt erfaring med et teknologinøytralt sertifikatsystem. Nå kommer det opp kritiske røster. "El-certifikat en katastrof " skriver svenske Ny Teknik. Det er kronglete og dyrt.

Adm. direktør Gunnar Fredriksson i bransjeorganisasjonen Vindkraftleverantørerna, sier at el-sertifikatene er en katastrofe fordi det er nærmest umulig å finne investorer til større vindkraftprosjekter. Olof Karlsson i Sero, paraplyorganisasjonen for små energiprodusenter, sier at et fastprissystem med forskjellige garantipriser avhengig av typen elproduksjon, hadde vært bedre.

Nå skal energimyndighetene blant annet studere situasjonen for vindkraft i Sverige i sin analyse av el-sertifikatene. Hensikten var at disse sertifikatene skulle gi økt utbygging av fornybar kraft. Til år 2010 er planen en økning på 10 TWh i vårt naboland. Men det har vært små forventninger til dette det første året. Vinnerne så langt er biobransjen - og taperne er forbrukerne.

Fallgruver

Den norske samfunnsøkonom Eirik Schrøder Amundsen advarer i bladet Cicerone mot de mange fallgruvene som finnes i et grønt sertifikatmarked. Krever ordningen en viss prosentandel grønn kraft, garanterer det likevel ikke økt produksjon av slik kraft.

Han skriver at et kvotesystem - handel med utslippstillatelser - kan være et bedre verktøy, samtidig som man unngår mange av ulempene som er forbundet med et grønt sertifikatmarked. Slik handel kan muligens kombineres med direkte subsidier.

En avgift eller et kvotesystem for CO2-utslipp resulterer i mindre produksjon av forurensende elektrisitet. Det er et mye mer forutsigbart system enn et grønt sertifikatmarked, mener han. Sertifikater kan dessuten gi en rekke utilsiktede resultater. Et eksempel er at det blir forbrukerne som subsidierer produksjonen av grønn kraft - ikke myndighetene, sier han til Cicerone.

Ja takk, begge deler

Bellona er entydig positiv til at Norge skal delta i et fremtidig internasjonalt marked for pliktige grønne sertifikater. Et kvotemarked for CO 2 og et sertifikatmarked vil utfylle hverandre, mener Bellona. Sertifikatmarkedet vil fungere på samme måte som miljøkrav overfor nye biler. Samtidig vil kvotemarkedet fungere som EØS-kontroll som fjerner de mest forurensende bilene.

Miljøstiftelsen mener dessuten at varme kan inkluderes i systemet - og at det er gunstig for landet. Det vil forsere overgangen fra oljebasert oppvarming til bruk av biomasse. Flere aktører mener varme må med i et sertifikatmarked, selv om enkelte mener det kompliserer saken.

En sertifiseringsordning vil etter Bellonas mening være mye bedre egnet enn dagens tilskuddsordning. Den fanger bare opp en del av varmemarkedet.

Bellona mener at siden OED vil arbeide for et internasjonalt marked, så er dette en anerkjennelse av at sertifikatmarkedet er mest effektivt. Og bedre enn dagens tilskuddsordninger. Ved å etablere et pliktig grønt sertifikatmarked tidligst mulig, vil Norge kunne påvirke utviklingen av et slikt marked i vårt eget land. Dessuten kan egne erfaringer gi oss en reell innflytelse på utviklingen av et EU-system.

Mindre kullkraft

Heidi Jhuler, leder i Norsk Fjernvarmeforening, er positiv til sertifikater. De fremmer bruk av fornybar energi og setter en realistisk pris på denne. Derfor vil det lønne seg å investere i fornybar produksjon - både kraft og varme.

Hun tror årsakene til at de svenske erfaringene med sertifikater ikke er entydig positive, kommer av at systemet trenger tid før det fungerer. Det må et internasjonalt marked til. Selv det svenske markedet er for lite og det må Norge ta lærdom av.

Heidi Juhler peker på at Norge har store, ubrukte varmeressurser samtidig som varmebehovet er spesielt stort. Dersom en solid varmeforsyning med fornybar energi kan redusere import av gass eller kullkraft, vil et sertifikatmarked for varme gi en større

miljøeffekt enn et sertifikatmarked utelukkende for elektrisitet.

Grønn strid

Det blir viktig å avgjøre hva som skal defineres som grønn energi. Røft sagt blir vanligvis alle energiteknologier som er fornybare - og ikke gir miljøproblemer - regnet som grønne. Men grønne sertifikater omfatter som regel bare nye grønne teknologier. Grunnen er at sertifikatordningen skal bidra til å få ny fornybar energi ut på markedet.

- Energibedriftenes landsforenining (EBL) ønsker et system med grønne sertifikater, og et slikt system bør også inkludere ny vannkraft, sier Hans Magne Ådland i EBL. Han mener kritikken mot det svenske systemet skyldes at det er uforutsigbart og for lite langsiktig. - Det kan vi gjøre noe med hvis vi innfører systemet i Norge, legger han til.

- Prinsipielt mener EBL at et sertifikatsystem bør være teknologinøytralt. Det betyr at de ulike teknologiene må konkurrere mot hverandre, sier Ådland. Det kan godt være at vannkraftprosjekter kan måle seg med vindkraft - typisk er opprustning av kraftverk.

Et teknologinøytralt system vil bidra til å gjøre kostnadene til sertifikatsystemet så lave som mulig. Da vil markedet avgjøre hvilke anlegg som blir bygd først.

Formålet med et sertifikatsystem er å stimulere til investeringer i ny produksjonskapasitet basert på fornybar energi, og å få markedsmekanismene til å sikre at det skjer på en kostnadseffektiv måte. Spørsmålet om lokale naturinngrep, for eksempel ved bygging av vind- eller vannkraftverk, må håndteres i forbindelse med hvert enkelt prosjekt i konsesjonssystemet.

Isak A. Liland som er nyvalgt formann i Småkraftforeninga er opptatt av at de får samme rammevilkår som konkurrentene.

- Personlig forstår jeg ikke hvorfor ikke vannkraft i sin helhet blir definert som grønn energi, sier han. Siden vi ligger på samme nordiske kraftbørs som svenskene og dermed oppnår de samme prisene, bør vi også legge oss på samme nivå som Sverige når det gjelder grønne sertifikater for eksisterende anlegg.

- Vi bør ha samme rammevilkår og derfor mener vi at det er rett at eksisterende verk på inntil 1500 kW skal være med. Selv om det ikke dreier seg om mer enn ca. 200 GWh fra 60 til 70 verk, synes vi at det er urettferdig at de som var tidlig ute med å bygge småkraftverk skal bli utestengt, sier Liland.





FAKTA

I et grønt sertifikatmarked selger kraftprodusentene elektrisitet og får et sertifikat per solgt enhet. De kan selges i markedet og gir ekstra inntekter. Nettselskapene kjøper sertifikatene. Produsenter av forurensende kraft - og kanskje forbrukeren - får regningen. Hovedformålet er at energileverandørene skal selge mer fornybar energi. Det kreves at forbrukeren benytter en viss andel fornybar energi. Ordningen omfatter som regel bare "umodne" grønne teknologier.

Det finnes ingen felleseuropeisk mal for grønne sertifikater.

Et kvotesystem er handel med utslippstillatelser. Det skal redusere de mest forurensende teknologiene. Systemet kan eventuelt kombineres med direkte subsidier. Et kvotemarked for utslippstillatelser vil øke kostnadene til produsentene av forurensende kraft. Indirekte skal dette føre til økt produksjon av grønn elektrisitet.