ENERGI

Miljøfornuftig energiprosjekt

Leif Haaland
2. sep. 2002 - 08:33

For å redusere bedriftens utslipp til naturen, bygger Borregaard Fabrikker et energigjenvinningsanlegg basert på den nye teknologien Energos har utviklet for avfallsforbrenning. Andre steder havner tilsvarende avfall ofte på deponi. Hele prosjektet glitrer av miljøfornuft. Mindre til deponering gir mindre metanutslipp, redusert oljetransport og oljeforbrenning, mindre drivhusgass og færre plager fra sotpartikler.

Mindre utslipp

Overgang til forbrenning av restavfall vil bety store utslippsreduksjoner av SO 2, NO x, CO 2 og støvpartikler, sier informasjonsdirektør Dag Arthur Aasbø i Borregaard. Dette er restavfall etter kildesortering og materialgjenvinning. Før forbrenning skal avfallet som går til Energos kvernes og metallet trekkes ut.

Sarpsborg Energigjenvinning KS er tiltakshaver. Anlegget ligger på Borregaards område. Sarpsborg Energigjenvinning eies av Energos ASA og Østfold Energi AS. Det bygges av Energos og Siemens Norge. Anlegget skal driftes og vedlikeholdes av et heleid datterselskap av Energos.

Mest damp

To tredeler av det årlige energibehovet på 1,7 terawattimer (TWh) til Borregaard Fabrikker i Sarpsborg tilføres i form av varme, resten er elektrisitet. Denne energien tilsvarer energiforbruket hos 70.000 eneboliger.

I dag får bedriften varmeenergi - damp, varmt vann og varm luft - fra tre kilder. Den største er et fyrhus som hovedsakelig brenner olje, 60.000 tonn som gir ca. 600 GWh. Dessuten avgir svovelsyrefabrikken prosessvarme som utnyttes. Det er ca. 400 GWh i året. Resten dekkes opp av bark og annet virke fra egen fabrikk.

Energos nye anlegg vil erstatte tredelen av Borregaards forbruk av fyringsolje i Sarpsborg. Det er dessuten planer om å bygge et større forbrenningsanlegg basert på restprodukter fra Borregaards egen produksjon for å redusere oljeforbruket med ytterligere 10.000 tonn, men dette ligger litt lenger frem i tid.

Bedre miljø

- Det norske Energos ASA har både utviklet og industrialisert ny teknologi for å utnytte energien i restavfall - med lave utslipp. Teknologien møter kravene i EUs forbrenningsdirektiv og nye norske krav med god margin og eksporteres til Sverige, Tyskland, Østerrike og Storbritannia, sier informasjonssjef i Energos ASA, Jan Gjerde. Fordelene med denne teknologien er god temperaturkontroll som gir mindre utslipp av eksempelvis dioksiner, tungmetaller og gasser - og den har en enkel renseprosess.

Backe Østfold AS har utført grunn- og betongarbeidene med Finn Poppe som prosjektleder. Bygget er fundamentert på peler og er utført i plasstøpt betong. Det gikk med rundt 2000 kubikkmeter betong og 360 tonn armering. Bygget har tømmehall med sluse på 910 m 3, kjelehall på 890 m 3, mens den tekniske og administrative delen dekker 180 m 3 i tre etasjer.

Anlegget skal ikke gi luktproblemer. Avfallet kommer i lukkede biler, og vakuum i anlegget drar lukt fra avfallsbrenslet inn i ovnen.Transport av avfallet skjer i lukkede kontainere og lagringen foretas i siloer med undertrykk. Asken forventes å bli 12 prosent av avfallet. Dette er død masse som kan deponeres fritt, eksempelvis som avslutningsmasse på deponi. Filterstøvet som renses fra røkgassen blir derimot behandlet som spesialavfall.

- Dette anlegget er et viktig økonomisk tiltak som i tillegg til miljøgevinstene sparer konsernet for millionbeløp årlig, sier Aasbø. - Fornuftige miljøinvesteringer er ofte også gunstige økonomiske tiltak. Varmeenergi er dyrt i Norge. Oljen er kostbar og avgiftene høye.

Informasjonsdirektøren mener noe av utfordringene ved lokale miljøløsninger er å hjelpe lokalmiljøet til ikke bare å se på sitt eget nærmiljø. Lokalmiljøet og regionen vil riktignok få reduserte utslipp - og mindre avfall vil gå til deponi. Den største miljøeffekten er imidlertid av global karakter gjennom reduserte utslipp av klimagasser.



Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.