Equinor oljeskatt Wisting

Miljødirektoratet advarer mot Equinor-hastverk på grunn av oljeskattepakka

Direktoratet mener Equinor fremskynder Wisting for å dra nytte av de midlertidige skatteendringene.

Wisting-feltet ligger over 310 kilometer nord for Finnmarkskysten, 187 kilometer unna Bjørnøya.
Wisting-feltet ligger over 310 kilometer nord for Finnmarkskysten, 187 kilometer unna Bjørnøya.

Direktoratet mener Equinor fremskynder Wisting for å dra nytte av de midlertidige skatteendringene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

«Equinor Energy AS har som mål å levere PUD innen utgangen av 2022, for å dra nytte av de midlertidige skatteendringene. Miljødirektoratet mener at det ikke bør legges opp til raske beslutningsprosesser og stort tidspress på den nordligste utbyggingen i Barentshavet noensinne og i et sårbart og utsatt område.» 

Dette skriver Miljødirektoratet i et meget tydelig høringssvar til Equinor i forbindelse med deres konsekvensutredning av Wisting-feltet, som ligger over 300 kilometer nord for Finnmarkskysten.

Fram til februar var feltet regnet som ulønnsomt. Men med de store skattelettelsene som oljeindustrien fikk i forbindelse med koronapandemien, gikk Equinor videre med prosjektet. 

Vil vite oljeprisen i Equinors regnestykker

Klima- og miljødepartementet (KLD) slutter seg til vurderingene fra Miljødirektoratet og Polarinstituttet og fremhever at tidslinjen i Equinors program er optimistisk. Departementet skriver at det er viktig at dette ikke medfører uheldige konsekvenser for miljøvurderingen.

Equinor skriver i et tilsvar at innsending av plan for utbygging og drift (PUD) i 2022 var opprinnelig plan for Wisting-prosjektet og at Miljødirektoratet vil bli holdt informert om utredningsarbeidet. 

 – Vi opplever ikke dette som en uforsvarlig tidsplan. Vi vil uansett ikke fremme en plan for utbygging og drift som ikke er fullt ut forsvarlig og ivaretar alle de krav vi har for prosjekter av denne størrelsen, skriver Equinors pressetalsperson Lise Andreassen Hagir til TU.

Etterlyser «balansert avveining»

Miljødirektoratet viser også til at skatteendringene har økt forskjellen mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. De vil derfor at samfunnsøkonomien i prosjektet utredes grundig og at klimarisiko tas inn i beregningene. 

Direktoratet vil også vite hvilke fremtidige olje- og gasspriser Equinor legger til grunn. 

Også dette stiller KLD seg bak. Både direktoratet og departementet påpeker at Equinor skriver mye om mulige positive ringvirkninger av prosjektet, og KLD ønsker å se en «balansert avveining» hvor også underlaget for beregningene kommer fram. 

– Samfunnsøkonomi er normalt ikke del av selskapets beregninger, men vi vil i henhold til vanlig praksis gjøre en konsekvensanalyse hvor ringvirkninger i Norge er en del av analysen. Vi gjør en klimavurdering av alle våre prosjekter, også av Wisting, svarer Lise Hagir i Equinor.

Hun legger til at Wisting vil bli elektrifisert og ha «svært lave CO2-utslipp». Hun sier at det er for tidlig å si hva som blir break even-pris for prosjektet, men at dette er viktig for selskapenes beslutning i 2022. 

Bekymret for beredskapen

Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt skriver i høringen at området er svært utsatt med tanke på sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Klima- og miljødepartementet skriver at uhell kan gi store konsekvenser for økosystemene i iskantsonen, og de minner om at det fortsatt ikke finnes teknologi for å fange opp oljesøl i is.

Området rundt Bjørnøya har store forekomster av sjøfugl og sjøpattedyr. Miljødirektoratet er bekymret for om det er faktisk er mulig å ha en god oljevernberedskap i dette området. Foto: Greenpeace

Miljødirektoratet skriver rett ut at de er bekymret for om det i det hele tatt er mulig med en miljømessig forsvarlig utbygging i dette området, med tanke på beredskap mot akutt forurensning og mulighetene for å unngå planlagte utslipp.

– Det er for tidlig å si i detalj hvordan beredskapen vil bli satt opp, men vi skal sikre en beredskap som avspeiler risikoen i området og møter de krav som er for å drifte i Barentshavet, sier Hagir i Equinor.

Polarinstituttet minner om at Wisting ligger nært Bjørnøya naturreservat, polar tidevannsfront og iskantsonen, hvor det forekommer havis 15 prosent av dagene i april. De advarer om at fordelingen av havis kan endre seg i løpet av timer eller dager og at det er «en reell bekymring» at potensielle uhell kan få store konsekvenser for økosystemene der og ha «stor påvirkning» på sjøfugl i området.

Større klimapåvirkning i Barentshavet enn ellers

Miljødirektoratet peker på at store avstander til land, grunne reservoarer og utfordrende klimatiske forhold som ising, mørketid og tåke gjør utbygging i dette området særskilt krevende og risikofylt.

Direktoratet peker også på at petroleumsaktivitet gir utslipp av svart karbon (sot), som øker smeltingen av snø og is. Derfor vil utslipp i Barentshavet ha høyere klimaeffekt enn andre steder, skriver de.

Wisting

  • Har en beregnet produksjonsperiode på 31 år.
  • Feltet planlegges utbygget med en havbunnsutbygging og en flytende sirkulær produksjonsinnretning med prosessering, lagring og oljelasting på feltet.
  • Foreløpig plan er å bore 37 brønner, hvorav 20 horisontale produksjonsbrønner og 17 horisontale brønner for vanninjeksjon.
  • Wisting har et stort prosessvarmebehov sammenlignet med andre felt. Dette skyldes blant annet lav reservoartemperatur og at klimatiske forhold krever ekstra varme for sikker drift av produksjonsenheten.
  • Basisløsning for energiproduksjon er to gassturbiner. Løsninger for kraft fra land skal studeres.
  • Det planlegges oljeeksport med bøyelastere. Gasseksport planlegges til Snøhvit for injeksjon eller til Melkøya LNG.
  • En fiberoptisk kabel til land skal muliggjøre integrerte operasjoner og lav bemanning ute på feltet. 

Kilde: Miljødirektoratet

De skriver at Wisting-prosjektet har spesielt høy oppmerksomhet hos dem og at kravet om å bruke beste tilgjengelige teknologi (BAT) skal oppfylles og dokumenteres i alle deler av prosjektet.

Greenpeace: Burde aldri vært satt i gang

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, mener Wisting-prosjektet aldri burde vært satt i gang.  

– Det er helt ufattelig at Equinor vil kjøre på med et ansvarsløst tempo i miljøutredningene. Om Wisting godkjennes, blir det Norges nordligste oljefelt, og de umistelige naturverdiene i området må utredes skikkelig, ikke hastebehandles for å rekke tidsfristen for den gunstige oljeskatten, sier Pleym.

Han frykter at umistelige naturverdier kan gå tapt hvis en ulykke skulle skje. 

– Vi har ikke bare en klimakrise, men også en naturkrise. Sjøfuglbestandene i området er i negative utvikling, og denne klimafiendtlige utbyggingen vil risikere å forverre denne utviklingen, sier Pleym.

 

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå