Merker større pågang

  • Arbeidsliv

Generalsekretær Kåre Rygg Johnsen i NIF merker større pågang på juridisk kontor og får flere henvendelser fra bedriftsgrupper som ber om råd og assistanse i forbindelse med nedbemanning og oppsigelser.

NIF fikk i fjor også flere medlemmer enn vanlig, 1900 mot tradisjonelt 1000 nye medlemmer pr. år. Organisasjonsprosenten er ofte et tegn på dårligere tider.

- For å møte medlemmenes behov vil vi styrke den juridiske rådgivingsdelen vår og gjøre dette tilbudet enda bedre. Vi er bekymret for fremtiden, ikke minst når det gjelder den høye kronekursen og rentenivået. Det hjelper heller ikke at regjeringen ikke viser vilje til å satse på utdanning og forskning, mener Rygg Johnsen.

Han er imidlertid fornøyd med tegnene som tyder på at ungdom ser at høyere utdanning lønner seg på sikt.

- Både jappebølgen på 80-tallet og it-bølgen på 90-tallet lokket mange unge til å ta en snarvei ut i arbeidslivet. Det viser seg at de som valgte å satse på utdanning, klarer seg bedre i arbeidsmarkedet på sikt og det er vi veldig fornøyd med, understreker generalsekretæren.

Ingen dramatikk

NITO hadde 1,5 prosent ledige ingeniører 1. desember 2002.

- I det siste har det vært en liten økning og noen mørketall kan det nok også være på grunn av permitteringer. Jeg tror også på flere ledige fremover, men ingen dramatiske økninger. Frem til nå har det vært lett for ledige ingeniører å få ny, relevant ingeniørstilling på kort tid, sier organisasjonssjef Steinar Simonsen i NITO, som ifjor fikk ca. 2.000 nye medlemmer.

Organisasjonen har lenge hevdet at det er en underdekning av ingeniørarbeidskraft i bedriftene. Det ser ut til å stemme godt. Når det dukker opp ledige ingeniører, blir de raskt suget inn i relevante jobber, ofte i nærmiljøet. En av grunnene til at det står ledige stillinger, kan være at store bedrifter med god økonomi og spennende oppgaver " kjøper" opp ingeniører.

Redde for jobben

NITO har spurt leserne på sin nettside om de er redde for å miste jobben. Utgangspunktet var en undersøkelse i Nationen som viste at over 260.000 norske arbeidstagere er redde for å miste jobben sin i løpet av 2003.

En av tre (36 prosent) som svarte på nito.no er redd for å miste jobben, mens to av tre (63 prosent) ikke er det.