Mer presist værvarsel

Meteorologisk institutt i Bergen (DNMI) har de siste årene samarbeidet med Marinen om å utvikle nye og bedre systemer for værdata til maritimt bruk. Det har gitt løsninger som er blant de fremste i verden.

Kapteinløytnant Jon Tore Johnsen om bord på mineleggingsfartøyet KNM Vidar mener at mengden værdata som han har tilgjengelig, er god.

- Utfordringen ligger i å integrere all informasjon i en grafisk fremstilling som gir oss rask og korrekt beslutningsstøtte, sier Johnsen.

Under årets Flotex-øvelse deltok seksjonsleder ved Maritimt varslingssenter ved DNMI, Bjørn Åge Hjøllo. Han og Johnsen skulle vurdere hvordan værdata brukes i en øvingssituasjon. Erfaringene fra øvelsen brukes også i arbeidet med å sikre Marinen et felles utgangspunkt for værdata.

- I stedet for å hente informasjon om været fra mange ulike kilder er det viktig at vi starter fra samme utgangspunkt. Tiden er en knapphetsfaktor som gjør at presentasjonen av dataene må være lettfattelig og oversiktlig. Spesielt under øvelser som dette. Vi er mange som gjør vurderinger og tar beslutninger på grunnlag av dataene, sier Johnsen.

To systemer

Marinen bruker i hovedsak værdata fra kjernetjenesten til DNMI. I tillegg prøver de ut to systemer for værdata utviklet gjennom Maritimt varslingssenter. Det ene systemet er basert på elektroniske sjøkart utviklet av C-MAP Norway i Egersund.

Maritimt varslingssenter har i samarbeid med C-MAP utviklet C-Star, som tar utgangspunkt i elektroniske kart som en del fartøy alt har ombord, og overfører kun værdata til fartøyet. C-Star er et system som i utgangspunktet er utviklet til sivile formål, som offshorefartøyer og shipping.

Kapteinløytnant Johnsen har C-Star installert på sin bærbare PC, hvor han laster ned værdata for å få oversikt over vær og sjøtilstand de neste ti dagene.

Pilotprosjekt

Det andre systemet Marinen prøver ut, Metoc, er et pilotprosjekt som Maritimt varslingssenter har gjort på oppdrag fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med Christian Michelsen Research (CMR).

MetOc baserer seg på en tynnklient som viser kart og værdata via en web-browser. Dette systemet krever noe mer båndbredde og blir i hovedsak brukt på land, ved behov for tilgjengelig værdata på flere maskiner og der båndbredde ikke er begrensende.

Dette prosjektet har pågått i litt over et halvt år og har en ramme på i overkant av en million kroner. Meteorologisk institutt leverer værdata og drifter systemet, mens CMR lager presentasjonsverktøyene og web-grensesnittet.

- Overføring av data til skip er krevende. Høye fjell og trange fjorder begrenser, både med tanke på overføringshastighet og -mengde. Sammen med Marinen har vi lagt vekt på å utvikle systemer som i størst mulig grad overfører de nødvendige dataene for et aktuelt, geografisk område. Dataene legger vi inn på kartsystemer på fartøyet der det meste av programvaren er installert på forhånd, sier Bjørn Åge Hjøllo.

Dypere og høyere

Som Metoc-offiser har Jon Tore Johnsen god erfaring fra samarbeidet med DNMI. En Metoc-offiser spår ikke været. Johnsen er i større grad en bruker av værdata og presenterer dette på en form som gjør de taktisk ansvarlige bedre rustet til å ta sine beslutninger.

- Mens sivile fartøyer er opptatt av det som skjer noen meter under havoverflaten til noen meter over havoverflaten, går Marinen både dypere og høyere. vi må ta hensyn til både sonarer og radarer. I tillegg trenger vi rådata som vi kan sette inn i egne beregningsprogrammer for beslutningsstøtte, sier Johnsen.

Viktig for sikkerheten

De siste årene er Metoc-offiserens rolle i Marinen blitt stadig viktigere. Fra internasjonale operasjoner er erfaringen at været har stor betydning for utfallet av de beslutningene som tas og for hva som faktisk skjer. Dette gjelder både personellsikkerhet og det som har skjedd av teknologiutvikling på våpensiden, med stadig mer langtrekkende våpensystemer som er avhengige av skiftende værforhold innen våpenets rekkevidde.

- Sikkerheten avhenger av været. I tillegg er våpenrekkevidden lengre enn før, og effekten av langtrekkende, lavfrekvente sonarer er avhengig av hva som skjer i de dypere vannlagene. Værmodellene har blitt betydelig bedre og gir sikrere prognoser. Dette gjør at kravet til rask og korrekt oppdatering øker, sier Johnsen.

Artikkelen er skrevet