Mer effektiv strategi

  • energi

Miljøsokprosessen har bidratt til å øke forståelsen for miljøutfordringene også utenfor selve oljebransjen. Målet med Miljøsok er å få til en effektiv miljøstrategi i fellesskap mellom industri og myndigheter. Kostnadseffektivitet står naturlig nok i fokus, fordi det er en overordnet målsetting at norsk sokkel skal være konkurransedyktig som oljeprovins. Alle interesseparter er med i Miljøsok, blant annet miljøorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner etc.

– Hovednytten av rapporten er at det er konsensus om ståstedet, som et grunnlag for konklusjoner og anbefalinger om tiltak. Selvsagt måtte denne bli litt grovmasket for at alle kunne være med. Vi har pekt på mulige løsninger på utfordringene, sier leder av Miljøsoksekretariatet, Odd Raustein .

Langtidseffekter

Synspunkter på enkelte veivalg varierer. Norge har inngått avtaler om utslippsbegrensninger for flere typer utslipp. Kyotoprotokollen regulerer klimagassutslipp, Gøteborg protokollen regulerer utslipp av nitrogenoksider og VOC. Offshoresektoren står for en betydelig del av de norske utslippene av disse gassene. For at myndighetene skal ha kontroll på at forpliktelsene overholdes, må det innføres virkemidler.

– Utslipp av klimagasser er den dominerende utfordringen. Dessuten må vi konsentrere oss om langtidseffekter av tungt nedbrytbare stoffer. Selv om synet kan være delt, er alle enige om at det må tas et tak på teknologisiden for å få ned utslippene, sier han.

Det er ikke mye erfaring å hente utenlands på dette området. Alle land fokuserer på de utslipp som bidrar til de største utslippene hos dem selv. Ingen land har så stor del av klimagassutslippene fra olje- og gassproduksjon som vannkraftnasjonen Norge, 20 prosent. Raustein peker på at i forhold til produksjonsmengden er de norske utslippene på sokkelen mye lavere enn de britiske. Ikke nødvendigvis fordi vi er flinkere, men fordi det er viktigere for oss nasjonalt sett enn for britene. Til tross for at vi har oppnådd gode resultater, er det likevel mer å hente her.

Gassbasert industri

Miljøsokrapporten viser også til dagens status på gasskraft og har sett på etablering av gassbasert industri. Industriell anvendelse av gass i Norge øker verdiskapingen – samtidig som det kan bidra til et positivt miljøregnskap. Utfordringen også her er å ta hånd om karbondioksid.

Ser vi for oss en verden etter 2010 der det er etablert et internasjonalt kvotehandelssystem, betyr det at utslipp har en kostnad. Utslippsreduksjoner blir derfor en kostnadsbesparelse – og dermed en gunstig pådriver for bedre miljø. Norges komparative fordeler er deponeringsmuligheter for karbondioksid eller gassen kan benyttes til injeksjonsformål i oljereservoarer. Dette er et lite bearbeidet område i Norge. Miljøsok anbefaler å kartlegge fremtidsmulighetene på dette området og antar at når brensescelleteknologien får et kommersielt gjennombrudd, vil det skape etterspørsel etter metanol og hydrogen.

I dag er det ti-femten øres forskjell i kilowattimeprisen mellom et konvensjonelt gasskraftverk og et kraftverk basert på deponering av karbondioksid. Kvotesystemet vil redusere denne forskjellen. Deler av gassen kan få en verdi som injeksjonsmiddel i oljeproduksjonen og ny teknologi reduserer også kostnadene.

Miljøsok har økt forståelsen og kunnskapsnivået innen miljøvern og hvilke sett av løsninger som finnes. Rapporten gir også en anbefaling om tiltak på spesielle områder som virkemiddelbruk, teknologiutvikling og reduksjon av utslippene. Innen de fleste områdene ligger utslippene i dag innenfor naturens tålegrense. Men det er ikke alltid nok.

– Miljøutfordringene vil stadig øke. Det er derfor viktig å opprettholde Miljøsok som et diskusjonsforum, sier Odd Raustein