Kherson State University har et unikt herbarium med 30.000 objekter. Forskerne hadde for lengst blitt evakuert. Likevel våget de seg tilbake mens krigen herjet rundt dem. Mens bombene falt, klarte de å berge samlingen. Få dager senere ble bygget sprengt.
– Det var en risiko. Da jeg jobbet i herbariet, hørte jeg eksplosjoner hele tiden. I tillegg ble universitetet der herbariet ble holdt, avskallet og ødelagt dagen før jeg kom dit. Det var heller ikke den første gangen. Det var grunnen til at vi engasjerte et knippe mennesker for å evakuere herbariet, forteller professor Ivan Moysiyenko.
Han var en av dem som var med på å berge samlingen. Moysiyenko er leder for Institutt for botanikk ved Kherson State University. Han visste at det var risikabelt:
– Vi forsto at det var en risiko, men den kan ikke sammenliknes med risikoen til våre soldater som slåss i Bakhmut på samme tidspunktet. Mange ukrainere har risikert mye mer enn det vi gjorde. Derfor er det ikke helt rettferdig å unngå risiko helt i denne situasjonen. Mange ukrainere må risikere livet sitt hver dag, av ulike årsaker. Dette er vår nye realitet, sier Moysiyenko.
Ble redd da han så soldatene
.jpg)
Han forteller videre at han egentlig var mer sint enn redd, bortsett fra på ett tidspunkt:
– Jeg var redd da jeg gikk forbi det store vinduet som vender sørover på universitetet. Derfra kunne jeg klart se den venstre bredden av Dnipro-elven, hvor russiske tropper var stasjonert. De fremste troppene var om lag 1,5 kilometer unna. Resten av troppene var 5 kilometer lengre bak. Så jeg forsøkte å gå fort forbi vinduet, forteller Moysiyenko.
– Hvorfor var det viktig å redde herbariet?
– Herbariet var det mest verdifulle vi hadde. Bygningene kan gjenreises. Utstyr kan kjøpes, men det er ikke mulig å samle en slik samling på nytt. De vil kreve hundrevis av turer til ulike deler av verden, sier han.
Norsk hjelp
Dag Endresen ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har fulgt med på bergingsarbeidet og på digitaliseringen av objektene.
– Naturhistoriske samlinger er referansesamlinger som er essensielle som reproduserbare bevis for vitenskapelige konklusjoner innen biologi, sier Endresen.
Spesielt viktig er det som forskerne kaller for typer eller holotyper. Typene er original-eksemplaret av en art. Dersom noen for eksempel skal sjekke om det er snakk om en ny art av en plante som likner veldig på en løvetann, må de sammenlikne med et originaleksemplar – en type – av løvetann.
Av de 30.000 objektene i samlingen var det 12.000 karplanter, 16.000 objekter lav, 2000 moseobjekter og 200 typeprøver. Lite av materialet er digitalisert.
– En forlengelse av bergingsarbeidet er å gjøre materialet tilgjengelig digitalt for å sikre dem bedre, sier Endresen.
Nå er 7659 objekter digitalisert, elleve av dem er holotyper. I tillegg var det åtte andre eksemplarer som var spesielt viktige.
– Denne samlingen var truet. Kjellerveggen i bygningen for Naturhistorisk museum i Kherson, noen få kilometer unna, ble samme uke truffet av et russisk missil, forteller Endresen.
Ettersom Ukraina er Naturhistorisk museum i Oslos partner i et prosjekt fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, hadde museet handlingsrom til å bidra økonomisk. Museet har bidratt med nesten 40.000 kroner til selve redningsaksjonen. I tillegg kommer penger til digitalisering og videre feltarbeid og undersøkelser.
Referansesamlinger er viktige for vitenskapen
Endresen forteller at digitaliserte objekter, eller dataposter, fra herbariet i Kherson allerede er sitert og gjenbrukt av andre forskere i hele 107 publikasjoner, hvorav 87 er forskningsartikler med fagfelle-evaluering.
– Tap av slike referansesamlinger er et betydelig tap for vitenskapen, samt at samlingene har en betydelig kulturhistorisk verdi i en tid der russisk aggressivitet ser ut til å utfordre Ukraina som et eget selvstendig og uavhengig land. Nasjonale herbariesamlinger inngår i nasjonal identitet, sier Endresen.
Nå er samlingen i trygg forvaring
Etter at samlingen ble smuglet ut av de gamle universitetsbygningene i Kherson, ble de evakuert til IH Vasyl Stefanyk Prycarpathian National University, som ligger 100 mil unna.
– Forskere har startet en digitalisering av samlingen, en oppgave som Global Biodiversity Information Facility og Naturhistorisk museum i Oslo også bidrar til. Vi hjelper dem med å finne mer omfattende finansiering, samt med kunnskapsoverføring og opplæring for alle samlinger i Ukraina, forteller Endresen.
Sprer kunnskapen mest mulig
EU har et forskningsinfrastrukturprosjekt kalt Distributed System of Scientific Collections, som skal sikre forsterkning av beredskap for objektsamlinger. Målet er å gjøre dem tilgjengelig digitalt.
– Digitalisering vil gi et betydelig bedre tilgang til naturhistoriske samlinger for forskning, men også for andre formål, inkludert tilgang for offentligheten og ordinære borgere, forklarer Endresen.
Når samlingen er digitalisert, blir det mulig å søke på ting i en database som er tilgjengelig for alle over nettet.
– Digitalisering betyr ikke at de fysiske objektene ikke lengre behøves. Det finnes fortsatt uvurderlig informasjon igjen i de fysiske samlingsobjektene, slik som å hente ut DNA-sekvenser. Det er vanskelig å tenke seg at det noensinne blir mulig å fullstendig digitalisere alt av informasjonsinnhold i objektene, men digitalisering bidrar betydelig til tilgang for gjenbruk og tilgang i moderne forskning, sier Endresen.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
