Hvordan virker: Boligsalg og eierskifte med blokkjede-teknologi

Med blokkjede-teknologi kan eierskifte skje på sekunder

Obos har hatt sin egen blokkjede i over et år. Får de med seg Kartverket, kan omregistrering av alle boliger skje på sekunder.

Med blokkjedeteknologi kan alle aktører i et boligsalg samles i et nettverk, og se at transaksjonen går riktig for seg.
Med blokkjedeteknologi kan alle aktører i et boligsalg samles i et nettverk, og se at transaksjonen går riktig for seg. (Illustrasjon: Tuva Strøm Johannessen)
EKSTRA

Obos har hatt sin egen blokkjede i over et år. Får de med seg Kartverket, kan omregistrering av alle boliger skje på sekunder.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Blokkjedeteknologi er på vei inn i norske selskapers digitale infrastruktur. Selv om utviklingen av teknologien er i en startfase, og den må klare å hevde seg opp mot eksisterende systemer, mener mange eksperter at den har revolusjonerende egenskaper som kan sørge for en sikker, demokratisk og effektiv utveksling av informasjon og penger.

I fjor fikk regjeringen utarbeidet en rapport om potensial og barrierer for blokkjeder i norsk offentlig sektor, og på bakgrunn av den oppfordret de selskaper til å teste ut.

Nå har eiendomsbransjen begynt å se nytteverdien. Obos har i et års tid jobbet med en app basert på blokkjedeteknologi. På kun 15 sekunder skal en bolig skifte eier med bruk av appen, en prosess som vanligvis tar flere uker å administrere.

Les også

Vil ha med Kartverket

Jon Ramvi (t.v). fra Blockchangers og Morten Aagenæs fra Obos forklarer trinnene for boligsalg på blokkjeden (se illustrasjon lenger ned i artikkelen). Foto: Tuva Strøm Johannessen

– Appen håndterer overtakelse, kontrakter, pantenoteringer og sletting av pant for eierskifte, sier innovasjonsdirektør i Obos, Morten Aagenæs.

I bildekarusellen nederst i artikkelen kan du se hvordan appen ser ut.

Utviklerne bak appen er det norske start up-selskapet Blockchangers med blokkjedeguru Jon Ramvi i spissen. 

Første prototype av appen var klar i september i fjor, og gjelder kun for aksjeboliger. Obos har rundt 8000 aksjeboliger, og siden disse boligtypene ikke tinglyses eller krever involvering av offentlige etater i registreringen, er det disse som kan brukes i eksperimenteringsfasen. 

Enn så lenge har ikke Obos fått testet ut appen i et reelt tilfelle.

– Vi vet at appen funker, og nå venter vi på at det dukker opp en kjøper som skal selge en aksjebolig, og som bruker enten DNB eller Obosbanken, som er bankpartene i prosjektet. Selger må også bruke en av disse bankene, sier Aagenæs.

Prototype to, der Blockchangers har fått implementert bank-id som signeringsløsning, er nå under utvikling. Ramvi skulle gjerne hatt Kartverket med i prosjektet.

– Da kan vi få på plass en kobling til elektronisk tinglysning, slik at borettslag- og selveierleiligheter også kan skifter eier ved hjelp av blokkjedeappen, sier han.

– Jeg har spurt Kartverket, de er nysgjerrige, men de har svart at de akkurat nå har nok med å få på plass e-tinglysning, legger Aagenæs til.

Har laget en Obos-blokkjede

Blokkjedeteknologien som benyttes i appen er fra Ethereum-blokkjeden. Det er en blokkjede som ikke bare kan flytte penger, slik som Bitcoin-blokkjeden, men også smartkontrakter, som er informasjon tilknyttet pengeoverføringen. 

– Vi har brukt kode fra Ethereum-blokkjeden og laget en privat, skybasert Obos-blokkjede, sier Ramvi.

I en privat blokkjede må nodene (deltakerne) enten bli invitert inn eller møte et bestemt sett av kriterier for å delta. Disse begrensningene sikrer at bare utvalgte noder får tilgang informasjonen som ligger på smartkontrakten. Nodene kan bli gradert med tanke på hvilke operasjoner de kan utføre i nettverket.

I Obos-blokkjeden er det Obos som bestemmer hvem som kan delta. Alle nodene (Obos, Obos-banken, DNB og Blockchangers) har tilgang til smartkontrakten, som inneholder informasjon om eierskiftet. Når alle nodene har verifisert denne informasjonen, skjer selve eierskiftet.

En fordel med å bruke et blokkjedeteknologien, er at hele prosessen blir mer sømløs. Alle deltakerne er til en hver tid oppdatert på status quo. Men blokkjedens sterkeste side er at transaksjonen er selve kvitteringen og pengeoverføringen samtidig, forteller Ramvi.

– Det er penger med intensjon, de er koblet opp mot hvorfor transaksjonen skjedde, følgelig er ikke kvittering nødvendig, forklarer han. 

Les også

Pengene er altså øremerket, og alle som er med i blokkjedenettverket kan se at de tilhører en spesifikk boligtransaksjon. Alt som legges på smartkontrakten signeres, derfor er det ingen usikkerhet rundt hvem som skrev inn informasjon i databasen. Ramvi tenker at det kan forenkle Finanstilsynets jobb, om de en gang i fremtiden vil koble seg på Obos-blokkjeden.

– Eventuelt kan Finanstilsynet lage sin versjon av kodedatabasen, men som snakker samme protokoll som Obos sin. På den måten kan systemet gjøres mer robust, og sikres ytterligere, for nå ligger tilliten hos oss, på om vi har skrevet riktig kode, sier han.

– Det er store muligheter med denne teknologien, legger han til.

Utvikleren tegner opp nettverket på et blankt ark for å forklare:

– Tegningen beskriver hvordan det kan bli i fremtiden, påpeker han.

Slik fungerer blokkjedeteknologien:

  • Blokkjeden bygges på en av nodenes server, i dette tilfellet Obos (vist i den grønne skyen i illustrasjonen over). På internett, utenfor blokkjeden, ligger bankenes systemer og Kartverkets e-tinglysning. Den blå skyen illustrerer dette.
  • I blokkjedeskyen ligger nodene Dnb, Obos, Obosbanken, Finanstilsynet og Blockchangers. I dag kjører blokkjeden kun hos Obos, så alle de andre aktørene er hypotetiske noder.
  • Konsensus er reglene for nettverket. Alle nodene kjører en konsensusalgoritme når de foretar validering av informasjonen som en node legger på smartkontrakten. Blockchangers har programmert konsensus. Konsensus sier hva som skal til for å overføre en bolig, for eksempel hvem som har lov til å gjøre det og hvem som må signere. Hvis en node prøver å overføre bolig uten at pengene er på klientkontoen, vil de andre nodene si nei.
  • Bankene og Kartverket er i dette tilfellet lagt utenfor blokkjeden. Hadde de vært noder på blokkjeden, ville absolutt alt som skjer i eierskiftet vært sporbart. I dag må både pengene flyttes og tinglysningen gjøres i den virkelige verden (i bankene og i Kartverkets IT-systemer, som ligger utenfor blokkjeden).
  • Kommunikasjonen mellom internett og blokkjeden går gjennom et orakel, en tredjeparts datafeed som henter og sender informasjon mellom blokkjeden og den virkelige verden. – Blokkjeden er dum alene, så den trenger en funksjon som kommuniserer med andre systemer, og forer den med kunnskap, sier Ramvi.
  • Mellom bankenes og Kartverkets systemer og orakelet ligger grensesnitt (API'er). Det er lag som «oversetter» systemene, slik at de kan snakke med andre systemer, i dette tilfelle plattformen til Obos-blokkjeden. Orakelet kobler seg på grensesnittet til banken, og slik får blokkjeden beskjed om det er kommet inn penger på klientkontoen, og om det er riktig beløp.
  • Pilen illustrere hvordan en privat blokkjede som Obos sin kan snakke med den offentlige Ethereum-blokkjeden, men slik er det ikke i dag.

Oppsummert er blokkjeden en database eller et register, der alle noder i nettverket kan registrere, lagre og sende datapakker til hverandre. Alle nodene må følge de samme reglene. Dataene spres til nodene i nettverket gjennom «sladring». Det vil si at hver node mottar og sender dataene videre helt til alle nodene har mottatt og verifisert dataen.

Om «startnoden» prøver å sende samme data to ganger, vil det oppdages, og transaksjonen blir ugyldig. 

Les også

Er blokkjedeteknologi strømkrevende?

Mange har hørt at blokkjedeteknologi er svært strømkrevende. Men Ramvi forteller at Obos-blokkjeden ikke er det, fordi det er en privat blokkjede.

– Det som krever strøm i de offentlige blokkjedene, som Ethereum, Bitcoin og de cirka 1500 andre blokkjedene som finnes, er det som kalles «Proof of work», sier han. 

«Proof of work» er en av bitene i blokkjeden, som sier hvem som får lov til å validere neste blokk. I Obos sitt nettverk kan man forhåndsprogrammere at nodene skal gjøre det på omgang. Men det krever at noden som validerer, har fått tillit fra de andre som er med, forklarer Ramvi.

– I de offentlige blokkjedene, så vil man at det skal være tillitsfritt, og du vil ikke at den samme noden skal vinne konkurransen om å få validere, sier han.

Hilde Lovett i Teknologirådet Foto: Teknologirådet

TU kontaktet Hilde Lovett i Teknologirådet for en nærmere forklaring.

Den som vinner får nemlig en belønning i form av blokkjedenes valuta. Konkurransen går ut på å lage det mest avanserte regnestykket som ligger til grunn for kryptering av transaksjonene.

Regnestykkene er energikrevende, nettopp fordi de er så avanserte, forteller Lovett.

– Se for deg at du skal slå 100 terninger samtidig og alle skal vise seksere. Dette er lite sannsynlig, og du må slå svært mange ganger for å få det til, sier hun. 

Les mer: Dette er blokkjedeteknologi (offentlige blokkjeder)

  • En blokkjede er en distribuert (offentlig) database som registrerer og koordinerer hendelser som skjer på millioner av datamaskiner (såkalte noder) i hele verden. Ved å bruke kode fra en offentlig blokkjede, kan aktører lage en privat, gradert blokkjede. Da er det kun de som inviteres inn i nettverket som validerer og registrerer hendelser. Obos-blokkjeden er et eksempel på dette.
  • Hver gang noen gjennomfører en transaksjon eller registrerer ny data legges denne informasjonen inn i en blokk, sammen med andre transaksjoner fra andre steder i verden. Enkelt sagt legger man inn slike transaksjoner i en blokk frem til blokken er fylt opp.
  • Deretter vil hele blokkjede nettverket konkurrere om å bekrefte at transaksjonene som er lagt til i blokken er korrekte. Når én node bekrefter at transaksjonene er korrekte, dobbeltsjekker alle andre noder i nettverket dette. Hvis alle er enige anses blokken som godkjent.
  • Den kobles da kryptografisk sammen med de tidligere blokkene i en kjede - derav navnet blokkjede. Hver blokk uttrykkes ved en såkalt hash; et unikt avtrykk i form av siffer og/eller bokstaver.
  • Blokkens hash består av deler av den forrige blokkens hash. Denne koblingen gjør at man ikke kan endre på innholdet i en tidligere blokk uten at de følgende blokkene gjøres ugyldige.
  • Dette sikrer at man ikke kan påvirke informasjon som er lagt inn i en blokkjede, og det kan derfor fungere som en universell sannhet på tvers av et helt nettverk. 
  • Noen noder er gravere (engelsk: miners). Det er noder som konkurrerer om å lage det mest avanserte regnestykket. Den noden som vinner, får verifisere transaksjonen. Noden får da en belønning i form av blokkjedens valuta.
  • Jo mer avanserte regnestykkene er, jo mer energikrevende er de. Blokkjedeteknologi krever derfor mye datakraft.

Kilde: Martin Knutli i Blockchangers og Hilde Lovett i Teknologirådet

1. Slik ser forsiden til eierskifte-appen til Obos ut. (Skjermbilde: Obos)
2. Selger er logget inn og venter på at Obos skal bekrefte informasjon om boligen. (Skjermbilde: Obos)
3. Selger sjekker at opplysningene som megler har lagt inn stemmer, og bekrefter urådighet (forbud mot at eiendommen kan selges eller pantsettes et annet sted). (Skjermbilde: Obos)
4. Boligdetaljene med meglers blokkjede-nøkkel (bank-id-integrert), samt panteheftelser i boligen. (Skjermbilde: Obos)
5. Boligen er solgt, og kjøper er lagt inn. En i Obos-styret som har myndighet til det kan signere med bank-id-integrasjonen. (Skjermbilde: Obos)
6. Selger og kjøper møtes. Begge signerer overtagelse ved å trykke på et felt i appen. (Skjermbilde: Obos)
7. Oversikt over boliger som er tilgjengelig på blokkjeden til Obos. De må legges inn manuelt. (Skjermbilde: Obos)

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå