Deltakelsen i EUs femte rammeprogram for forskning og utvikling, 5RP, er karakterisert som "et rimelig godt resultat" i en større evaluering, men norske holdninger til EUs forskning får ram kritikk.
- Sammenliknet med Finland og Sverige er Norge tynt bemannet i Brussel. Norge må har flere for å drive lobbyvirksomhet, sa Aris Kaloudis fra STEP, da evalueringen ble presentert. Evalueringen er gjennomført av Nifu, STEP og Technopolis.
Gruppen foreslår at Norge utvikler en strategi ut fra norske interesser. Sammenfallet mellom nasjonale forskningsstrategier og EUs er svak og tilfeldig, til tross for at EUs forskning er Norges viktigste kanal for internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid.
Spesielt Forskningsrådet blir kritisert, men også forskningsinstituttene og universitetene. I rapporten heter det at valg av strategi, agenda og prioriteringer og implementering av disse, er gjort i en trang nasjonal ramme hvor deltakelse i EUs rammeprogrammer i praksis ikke har vært tema.
- Forskningsrådet deler ikke fullt ut det synet, sier direktør Kari Kveseth. EU-innsatsen i Forskningsrådet er endret siden 5RP. De nasjonale koordinatorene dekker nå også EUs forskning innen sine respektive felt.
Norske institusjoner har deltatt i 1086 EU-prosjekter i 5RP. For dette har vi betalt 274 millioner euro, som ga oss tilbake 248,6 mill. euro i form av prosjektstøtte.
Dette har gitt norsk adgang til internasjonal forskning for til sammen nesten 19 milliarder kroner. Suksessraten er sannsynligvis som for andre land, heter det i rapporten. Kostnadene for å søke om EU-midler er derimot store, anslagsvis 600 mill. kroner er brukt i femårsperioden, og administrasjonskostnadene beløper seg til hele 15 prosent.
Forskningsinstituttene er registrert med 581 deltakelser, 105 av dem til Sintef. Deretter følger bedrifter med 503 og først langt bak følger universitetene med 376 deltakelser. Statlige høyskoler er nesten fraværende i EU-prosjekter.
