Powerhouse på Brattøra i Trondheim skal bli byggenæringens nye superbygg med det beste av automatisering. Byggingen er ennå ikke startet. (Bilde: Snøhetta)
Roar Smelhus, leder av RIFs ekspertpanel for tekniske installasjoner, mener utdanningsinstitusjonene må lytte til næringen og dens behov. Han ser også kontraktsformer og profesjonskamp som et hinder for god byggautomatisering. (Bilde: Hjellnes Consult)

Mangel på lydhørhet hindrer god byggautomatisering

Rådgivende Ingeniørers Forening ser utfordringer med byggautomatisering. RIF peker på profesjonskamp, totalentrepriser og utdanningsinstitusjoner som ikke lytter til næringens behov for kompetanse, til tross for at dette er en aktuell problemstilling.

Roar Smelhus fra Hjellnes Consult leder ekspertgruppen for tekniske installasjoner i Rådgivende Ingeniørers Forening. Smelhus har noen kommentarer til synspunktene fra Aakenes, som kritiserer rådgivernes rolle.

Aakenes uttaler seg i denne saken: Bygg prosjekteres med løsninger fra 80-tallet

– Byggautomatisering er et grensesnittfag, det har gjennom årene vært en profesjonskamp om hvor faget hører hjemme. Statsbygg legger det under elektro i ytelse, men fokuserer på viktigheten av tett samarbeid med VVS, spesielt i forholdet til tekniske funksjonsbeskrivelser knyttet til VVS og energitekniske anlegg.

Fire punkter

Smelhus er enig i at det er en rekke utfordringer med byggautomatisering og trekker frem de fire han mener er de mest relevante:

De tekniske anleggene blir stadig mer avanserte samtidig som energi og miljøambisjoner gjør behovsstyring og måling på alle tekniske anlegg viktigere.

Andelen totalenprepriser øker, da blir fokus på byggautomatisering skadelidende. Kvalitet er ikke øverst på agendaen. Det blir uklart hvem som har ansvar og kompetanse. Rådgiverne jobber her langt nede i systemet og får sjelden ansvar for automasjon. På sikt vil vi med denne utviklingen tape kompetansemessig terreng. Vi mister også personell til automatikkleverandørene og entreprenørene.

Det er behov for koordinering av grensesnitt. ITB har vært viktig, og blir stadig mer brukt i totalentreprisejobber spesielt.

Det er behov for tett samarbeid mellom fagene, spesielt VVS og elektro kan være en utfordring fordi de har forskjellig fokus.

Les også: Comeback for økt industriproduksjon i Espen Askeladdens rike

Utdanningen må styrkes

Aakenes peker på at bygningsingeniører ofte mangler kompetanse på moderne og avansert automatikk. Smelhus svarer at byggautomatisering i hovedsak er elektro og automatikerfag, ikke bygg.

– Men utdannelsen bør helt klart styrkes, sier han.

– Må studenter innen byggfagene få mer IKT inn i undervisningen, eller må rådgiverne endre sammensetningen av de gruppene som prosjekterer bygg, og kanskje gi de med automasjonkunnskaper større innflytelse?

– Begge områdene er viktige. Jeg har prøvd å utfordre NTNU og andre på dette, men min erfaring er at de ikke er så lydhøre når næringen kommer med innspill og ønsker. Jeg tror de i fremtiden vil bli avhengig av å høre hva næringen opplever og trenger hva gjelder kompetanseområder. Byggherrer må også forstå viktigheten av området, og gjennom det legge til rette for at automasjon får riktig plass i kontraktsregime i det enkelte prosjektet.

Smelhus legger til at det er behov for etterutdanning, peker på at Integra kan være veldig viktig i denne sammenhengen, og avslutter med et lite spark til byggherrene som velger totalentrepriser.

– Automatiseringen må tas hensyn til når kontrakter etableres. Med totalentrepriser kommer det langt ned på prioriteringslisten. Kjøper en bare det billigste må byggherren ta ansvaret selv, sier Smelhus.