Mange nye biler - lite ny teknikk

  • t2

Fraværet av fremtidsrettede konseptbiler på bilutstillingen i Geneve er påfallende.

Denne gangen er det om å gjøre å selge så mange glatte, "nye" bilmodeller som mulig, snarere enn å vise skisser til løsninger på noen av de meget store tekniske utfordringer som for fullt holder på å ramme bilindustrien: Å bygge vesentlig lettere biler, å sørge for lavere forbruk, redusere utslippene ytterligere, og bygge biler som lettere lar seg resirkulere.

Drivmotor i hjulene

Her er noen av de tekniske nyhetene vi tross alt har funnet: General Motors viste en konseptbil kalt AUTOnomy, med drivmotorene i hjulene: I hvert hjul ligger en skiveformet elektromotor på 25 kW som får strøm via en brenselcelle som drives av hydrogen trukket ut av nafta fra bilens egen tank.

Arbeidsspenningen i drivenheten er 42 volt, den samme som kommer i vanlige bruksbiler etter hvert. Poenget her er at man trenger tre ganger så mye spenning for effektivt å skyve elektrisitet ut til de store kommende forbrukerne, som foruten navnmotorer først og fremst vil bli elektrisk opererte bremser og elektrisk drevet styreservo.

Karosseriet til AUTOnomy er montert oppe på en rammeformet underdel, slik at en og samme bil kan ha mange ulike karosserier. Trekkraften kan varieres på hvert hjul, uendelig og trinnløst styrt av bilens sentrale datamaskin. Uten tvil messens mest futurisktiske teknikknyhet.

Magnetodynamisk hjuloppheng

Like ved sto GM-divisjon Cadillac med modellen Cien, som betyr hundre på spansk og som feirer merkets hundreårsjubileum i år.

Poenget ved Cien er at den er full av topp moderne elektronikk, og at hjulopphenget er magnetodynamisk: Bilen hviler mot hjulene via væskefylte sylindere, væsken er rheostatisk hvilket betyr at den forandrer viskositet alt etter den strømmengden som trykkes inn i den. Væskefjæring altså, elektronisk/elektrisk regulert så å si i ypperste potens.

Gassdrevet Opel

Opel viste et konsept som lakonisk nok bare ble kalt "M". M er gassdrevet, og viste seg å være en ganske stor, rommelig familiebil av kombiklasse.

Gasstanken ligger under baksetet og virket betryggende sikret; ikke alle barnefamilier opplever det som behagelig å ha småttingene sittende i baksetet, på toppen av en veritabel gassbombe.

Gassen driver en turbomatet forbrenningsmotor som yter 150 hk/110kW. Bilen kan i og for seg settes i produksjon i morgen, for gass har verden nok av, og distribusjonssystemet er en bagatell å ordne. Gass inneholder færre karbonatomer pr. kubikkenhet og gir derfor mindre karbondioksidutslipp pr kW produsert. Opel sier at gass nok ligger nærmere virkeligheten enn de andre systemene gjør, fordi de er basert på hydrogen i en eller annen form.

Gjenbruk av plast

Andre tegn i tiden, i tillegg til 42 volt system, rheostatisk hjuloppheng, alternativ motordrift og løstagbart karosseri på toppen av en slags sentralramme, kan være økt bruk av resirkulerbar plast i bilene: Det er mye lettere å gjenbruk plast som kan smeltes om igjen, dvs. en termoplast.

Problemet med disse har vært styrken, men de blir bedre og bedre for hver måned som går. I nye biler brukes økt mengde termoplast, opp til 110 kilo i snitt fra sytti, og kraftig økt mengde høyfaste stål - opp i 40 vektprosent.

Stålsstyrke uttrykkes i enheten megapascal, MPa, og vanlige tall her har vært 250-300 MPa. Nå har flere og flere biler stålstyrke på opp i 1000 MPa på utsatte steder. Og fordi høyfast stål er akkurat like greit å gjenbruke som alt annet stål er, så kan man tross alt si at verden går i riktig retning, selv om den går langsomt, og med merkelige krumspring underveis.