Magnetar-kandidater

  • nettarkiv

Magnetarer er definert som meget små, roterende nøytronstjerner med utrolig kraftige magnetfelt. På dette infrarøde bildet av Melkeveien er magnetarkandidater tegnet inn med rødt og grønt. De røde er av typen SGR (Soft Gamma Repeaters), de grønne AXP (Anamolous X-ray Pulsars). Jordens magnetfelt, som styrer kompassnålene, har en styrke på omkring 1 gauss. De sterkeste feltene som kan opprettholdes i laboratoriesammenheng, er på omkring 100.000 gauss, mens feltet på en magnetar kan gå opp i en trillion gauss. En magnet med denne styrken plassert halvveis mellom Jorden og Månen kunne rive penner ut av lommene på folk.

l 1998 sendte magnetaren SGR 1900+14 i en avstand av 20.000 lysår ut et gammaglimt som ble registrert av mange satellitter og romsonder. Høyenergistrålingen påvirker Jordens magnetosfære. På overflaten av en magnetar tror man at magnetfeltet endrer nøytronstjernens øverste lag slik at det oppstår intense utbrudd.

Erik Tandberg