En ny rapport fra disse organisasjonene, samt Foreningen for internasjonale vannstudier i Norge (FIVAS), avslører at problemene med Statkrafts vannkraftprosjekt i Laos fortsetter å hope seg opp.
Vannkraftprosjektet Theun Hinboun startet for 10 år siden. Statkraft drifter prosjektet som de eier 20 prosent av. Myndighetene i Laos eier 60 prosent, mens et kraftselskap i Thailand også har 20 prosent eierandel.
Alvorlige konsekvenser
Helt siden starten av trinn en i prosjektet, har Theun Hinboun brakt med seg alvorlige konsekvenser for miljø og lokalsamfunn i et av Sørøst-Asias fattigste land.
Nå er Statkraft og de andre eierne i gang med en utvidelse av prosjektet. Dette vil blant annet innebære bygging av en 65 meter høy demning, tvangsflytting av over 4000 urfolk som er bosatt i området, og en fordobling av vannføringen nedstrøms kraftverket.
Til sammen vil over 50 000 mennesker bli utsatt for økt flom, erosjon og forverret livsgrunnlag, ifølge prosjektets egne analyser.
– Rapporten ”Expanding Failure” er utgitt av BankTrack (Nederland), International Rivers (USA), Les Amis de la Terre (Frankrike) og Justice and International Mission Unit (Uniting Church in Australia), i tillegg til FIVAS. Denne analyserer utvidelsen av Theun Hinboun-prosjektet i lys av nasjonal lovgivning og de såkalte ”Equator Principles” – bankenes egne miljøstandarder, sier leder i FIVAS, Andrew Preston til Teknisk Ukeblad.
Tre internasjonale banker, ANZ Banking Group, BNP Paribas og KBC, er med på finansieringen av prosjektet.
– De har alle gått god for Equator-prinsippene, sier Preston.
– Bryter lover og prinsipper
Men i den internasjonale rapporten kommer det frem at prosjektet på flere punkter har brutt med laotisk lovgivning og Equator-prinsippene.
– At utvidelsesprosjektet Theun Hinboun Expansion Project (THXP) har kommet i gang før utbyggerne har gjort opp for seg i forhold til allerede eksisterende problemer, regnes som et lovbrudd i Laos. Dette gjelder for eksempel tapt livsgrunnlag og manglende kompensasjon for tidligere skader, sier Preston.
Han påpeker også at prosjektet er i strid med lovene i Laos på andre måter.
– Det gjelder for eksempel manglende kompensasjon for tap av landområder. Dersom over 4000 mennesker må flytte fra reservoarområdet uten at de får full kompensasjon i form av nytt land, vil dette skape alvorlige problemer for livsgrunnlaget deres. Det vil vanskeliggjøre fortsettelse av jordbruk og husdyrhold, sier FIVAS-lederen.
Blant bruddene på Equator-prinsippene er ifølge rapporten også den manglende dokumentasjonen på at det har skjedd ”good faith-forhandlinger” mellom utbyggerne og urbefolkningen i reservoarområdet.
– Statkraft ignorerer
Preston mener Statkraft i stor grad ignorerer de alvorlige problemene som THXP medfører.
– Allerede før utvidelsesprosjektet ble satt i gang ble Statkraft konfrontert med de store problemene som fortsatt er uløste i forbindelse med det eksisterende prosjektet. På den tiden forsikret Statkraft at alle nye og eksisterende skader ville bli rettet opp samtidig, selv om tidligere tiltak i stor grad hadde vist seg å være mislykkede, påpeker han.
Derfor anbefaler Expanding Failure-rapporten Statkraft at de straks setter i gang tiltak som bringer prosjektet i tråd med loven og Equator-prinsippene.
– Rapporten sier også at dersom Statkraft ikke kan eller vil gjøre dette straks, så bør de selge seg ut av prosjektet, sier Preston.
– Må gjøre noe
Han mener at det norske gigantselskapet ikke lenger kan sette sin lit til at det lokale kraftselskapet i Laos, Theun Hinboun Power Company (THPC), skal ordne opp i de alvorlige problemene.
– Nå må Statkraft få gjort noe med situasjonen og det haster. Jeg tror ikke at nordmenn flest vil være enig i at et statseid, norsk selskap skal profittere på den måten de nå gjør i Laos. Det går på bekostning av noen av Sørøst-Asias fattigste mennesker, sier Preston.
Eierne av THPC har ifølge Fivas-lederen tjent 520 millioner dollar på prosjektet de siste 10 årene.
– Dette har vi fått opplyst fra flere sikre kilder. Men selv om THPC har tjent store penger, ses få merkbare endringer på lokalt plan. Dette gjelder for eksempel dyrking av ris på nye steder. Her har de ikke lykkes. Det er heller ingen utviklingshjelp fra myndighetene som også selger 95 prosent av vannkraften til Thailand. Statkraft er med på råttent spill. Rapporten viser at de driver folk på flukt, sier Andrew Preston.
– Hadde vært verre uten oss
Statkraft hevder vannkraftprosjektet kommer befolkningen i Laos til gode.
– Prosjektet blir ikke bedre ved at vi trekker oss ut. Statkraft kan bidra til at samfunnsansvaret blir ivaretatt og at befolkningen som berøres av utbyggingen skal få en høyere levestandard blant annet ved at det bygges infrastruktur, helsestasjoner og skoler. Målet er en forbedring på minst 25 prosent. De som flyttes, får faktisk strøm i kontakten for første gang i sitt liv. Vi bidrar således til at det blir mindre primitivt for mange, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad.
Teknisk Ukeblad ønsket kommentar fra konsernsjef Bård Mikkelsen, men han vil ikke kommentere selskapets virksomhet i Laos.
I stedet er det Fjerdingstad og prosjektleder Arne Sandvold som svarer på kritikken i rapporten fra de internasjonale organisasjonene.
– Jeg håper at dere respekterer Statkrafts rett til selv å prioritere hvilke saker konsernsjefen svarer på og ikke. Nå skal vi gå gjennom også denne rapporten på en grundig måte for å se om den inneholder noe vi ikke har vært klar over.
Vil kompensere
Det er riktig at det opprinnelige fundamentet til mennesker i Theun Hinboun-området (de områdene som påvirkes fysisk av utbyggingen) er sterkt endret, men det har vært forutsatt hele tiden, sier Fjerdingstad.
– Vil dere gi kompensasjon til de menneskene som er rammet?
– Ja selvfølgelig, det ligger i planene. Vi vil sørge for at de får den kompensasjonen som er avtalt. I hovedsak dreier det seg om å gi hjelp til selvhjelp slik at folk som er flyttet på skal klare seg enda bedre enn de gjorde før. Det er i liten grad snakk om økonomisk kompensasjon. Jeg kan ikke angi konkret hvor mye, sier Fjerdingstad.
– Ifølge rapporten vil det nye prosjektet bety at mer enn 4000 mennesker blir drevet fra områdene sine, og at det vil ha negativ betydning for 50 000 andre. Hva mener Statkraft om dette?
– Det er en naturlig konsekvens av en kraftutbygging i dette området. Dette er et prosjekt som er planlagt lenge, er vel fundert og alle berørte har vært involvert. At folk må flytte er ikke et problem i seg selv, men det må gjøres på en ordentlig måte. Totalt sett vil det bli bedre for befolkningen der i forhold til tidligere. Men det er mange og kompliserte utfordringer knyttet til alt dette, som vi tar veldig seriøst. Vi er opptatt av at levevilkårene i området skal bli bedre, sier Arne Sandvold.
Andre proteinkilder
– Rapporten sier at fisket for fattige mennesker blir ødelagt av prosjektet. Hva mener dere?
– Det er delvis riktig, men en unyansert påstand for det kan også skyldes andre faktorer. Endret vannføringsregime endrer forholdene for livet i elven. Noen arter vil trives, for andre arter blir det negativt. Men vi vil lære folk som blir negativt berørt av dette å skaffe seg mat fra andre proteinkilder enn fisk, sier Sandvold.
– I rapporten står det at utbyggingen strider med lovene i Laos og med de såkalte Equator-prinsippene der internasjonale finansinstitusjoner har forpliktet seg til å følge sosial og etiske minstestandarder. Hva er Statkrafts kommentar?
– Dette er ikke vår intensjon og vi tror heller ikke at det er sånn. Konsesjonen vår er gitt innenfor både laotisk lovverk og de internasjonale bankenes krav til standarder. Konsesjonskravene er noen av de mest omfattende vi har sett, Norge iberegnet. Men blant tusenvis av aktiviteter vil det jo alltid oppstå feil, mangler og forsinkelser underveis, som kanskje kan bryte med både det ene og andre. Da vil det uansett påpekes gjennom konsesjonskravene eller prosjektets egne og andres revisjoner, for eksempel bankenes, og kan korrigeres, sier Fjerdingstad.
Velferdsformål
– Ser Statkraft på organisasjonene bak rapporten som seriøse?
– Ja, veldig seriøse. Og vi er veldig opptatte av å ha en god dialog med dem. De kan bidra til at prosjektet blir enda bedre. Men vi har forskjellige ståsteder. For eksempel er FIVAS imot enhver form for vannkraftutbygging der. Men det blir ikke mye ren energi og velstand hvis ikke vi skal kunne bidra med å gjøre sånne prosjekter optimalt gode. WWF som vi samarbeider med på en mer konstruktiv måte både i Norge og Laos, er konkret mer opptatt av å forbedre folks generelle levevilkår i Laos og spesielt ved THPC.
– Men hvordan kan prosjektet føre til bedre velstand i Laos når 95 prosent av kraften eksporteres til Thailand?
– Folkene der nede lever primitivt og har ikke bruk for kraft i stor grad. Men fra den nye kraftutvidelsen vil de få mer kraft. Årsforbruket i Laos var 3 TWh i 2007, utvidelsen vil gi Laos ca. 10 prosent av kraftproduksjonen hvilket betyr at THXP øker landets strømforsyning med 8-10 prosent. Likevel er det pengene fra krafteksporten som hovedsakelig kommer landet til gode gjennom økte inntekter til blant annet den laotiske stat.
– Hvordan kan dere være sikre på at myndighetene i Laos bruker pengene på dette?
– Vi kan ikke diktere laotiske myndigheter til å fortelle oss hva de bruker pengene til, men vi registrerer generelt at landet er i god utvikling. Og ca. 10 prosent av investeringene vi selv gjør i THXP går til ulike formål lokalt. Samlet omfatter dette lokale tiltak for om lag 50 millioner US Dollar. Veldig mye penger, og det har vi kontroll på, sier Fjerdingstad.
– Grunn til skepsis
Seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), Berit Aasen, sier det er grunn til å være skeptiske i forhold til hvordan laotiske myndigheter opererer.
– Laos er kjent for å være korrupt. Det er et land med lav kompetanse, og det er kjent at penger bare blir borte uten å vite hvor, sier Aasen til Teknisk Ukeblad.
Hun mener at Norge trakk seg ut av bistandsarbeidet i Laos på grunn av bistandstretthet i landet.
– En viss korrupsjon er en av faktorene til dette, sier Aasen.
Videre nevner hun at Laos har et inkompetent forvaltningsapparat.
– Det gjelder for eksempel finansstyring og planlegging. Slik sett står det veldig dårlig til i Laos. Landet er i det hele tatt ganske korrupt og lite utviklingsvennlig, sier Berit Aasen.
