Regjeringen pålegger nettselskapene å ta imot kraft fra småkraftverk og vindmøller.
Dette krever oppgradering av elnettet, og kommer til å koste mye for en del nettselskaper.
– Et viktig bidrag til lokalsamfunn som ønsker økt bidrag av grønn energi, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
Plikt til å oppgradere
Energiloven endres slik at nettselskapene må ta imot strøm fra småkraft og vind, ved at de får en investeringsplikt.
– Men det blir dyrt?
– Det dyreste blir å ikke få nok kraft inn i markedet. Det å bygge nett er ikke særlig annerledes enn å bygge veier i dette landet. Vi ser det er en kostnad i det, men kostnaden er større ved ikke å bygge. Strømmen, den trenger vi, sier Riis-Johansen.
– Vi er kjempefornøyde
Småkraftforeningen er svært fornøyd med endringen i Energiloven.
– Det er kjempebra, dette har vi har etterlyst lenge, vi er kjempefornøyde med det Riis-Johansen har fått til nå, sier daglig leder Bjørn Lauritzen.
Men det er uklart hvordan kostnadene ved tilknytningen skal fordeles mellom kraftprodusenter og nettselskaper.
Frykter høyere kostnad
Småkraftforeningen aksepterer at det må koste penger å knytte seg til nettet, men frykter at kostnadene nå vil øke også for dem.
Foreningen er spent på hva som skjer med det såkalte "anleggsbidraget".
– Kostnadene for småkraftbransjen med å komme seg på nett kan bli langt høyere i dag. Hvis kostnaden blir så høy at det ikke er noen vits i å koble seg på nettet, så er man like langt, sier Lauritzen.
En forskrift om dette er ute på høring nå.
Uklart hvem som betaler
Energibedriftenes Landsforening (EBL) mener den nye Energiloven i stor grad er i tråd med deres ønsker.
Men ifølge en pressemelding mener de det er viktig "at det gjøres gode vurderinger med tanke på kostnadsfordelingen".
– Det betyr at de har større forutsigbarhet og vet at nettproblematikken ikke er tilsvarende som i dag. Nettselskapene kan ikke nekte å tilby nett til vindkraftprodusenter og småkraftprodusenter hvis det ikke ligger helt vesentlige samfunnsmessige vurderinger til grunn for det, altså at man søker om å få tilknyttet en svært liten produksjon til svært høy nettkostnad, sier Riis-Johansen.
Kritiske til regjeringen
Frp er positive til at det blir en tilknytningsplikt. Men partiet kritiserer regjeringen for ikke å si hvordan kostnadene skal fordeles.
– Regjeringen svarer ikke på et minst like viktig spørsmål: hvordan fordele kostnader, sier Ketil Solvik Olsen (Frp) i en pressemelding.
– Svært mange nettselskaper
Hvis store deler av nettet i et område må utbedres for å ta imot mer strøm, kan mange mindre nettselskaper få problemer med å betale regningen.
Småkraftforeningen mener noe bør gjøres med dette.
– Vi bør se på hele nettselskapsstrukturen. Det er over 150 nettselskaper i Norge, med stort og smått. 45 prosent av dem har under 5000 forbrukskunder. Det en vanvittig fragmentert selskapsstruktur, sier Bjørn Lauritzen.
Han mener man må finne en annen måte å fordele kostnadene på enn i dag.
