ETTERLYSER NY MODELL: Dersom bedrifter hadde tjent på å utvikle nye tjenester, ville vi fått nye og bedre tjenester for mobil, brett og nett, tror forskerne, som ikke liker Apples forretningsmodell. (Bilde: BRENDAN MCDERMID/REUTERS)

- Må lønne seg å lage nye mobiltjenester

  • arkivnyheter

Seamless infrastructures, business models and cultural diversity

Prosjektet Seamless infrastructures, business models and cultural diversity har hatt støtte fra VERDIKT i fire år.

Prosjektet ledes av professor Hans Jarle Kind ved Norges handelshøyskole.

Tilbydere av digitalt innhold trenger forretningsmodeller som gjør at bedrifter tjener penger på å utvikle nye og bedre tjenester for mobil, brett og nett.

Økonomiforskere mener den ti år gamle «Telenor-modellen» er en god løsning også i dagens marked.

– Innenfor IKT-bransjen er det de som kommer med helt nye elektroniske tjenester som har utviklingskostnadene, men det er nesten gratis å produsere og lett å kopiere tjenestene, sier professor Hans Jarle Kind ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøgskole (NHH).

Han sier at konsekvensen i visse tilfeller kan bli at ingen vil investere i innovasjon og å utvikle nye produkter og tjenester. Vi får det det økonomiene kaller destruktiv konkurranse.

FORSKER: Professor Hans Jarle Kind ved NHH.
FORSKER: Professor Hans Jarle Kind ved NHH. NHH

– Vi vet ikke hva slags tjenester vi har gått glipp av som følge av dette. Vi ser jo at unge enkeltpersoner finner opp på nye produkter og tjener penger, for eksempel han som lagde lommelykt-appen for iPhone, sier Kind.

Han tror imidlertid vi hadde fått et større mangfold og flere gode tjenester dersom bedriftene isteden hadde tjent på å finne opp nye produkter og tjenester.

Norge et foregangsland

Kind har ledet prosjektet «Seamless infrastructures, business models and cultural diversity» som har hatt støtte fra Forskningsrådets IKT-program VERDIKT. Sammen med kolleger ved NHH har han jobbet med forretningsmodeller i telekommunikasjonsbransjen i tjue år.

Han forteller at Norge var et foregangsland på mobiltjenester for ti år siden. Det skyldtes blant annet en regel Telenor utviklet.

– Før denne regelen kom på banen, hadde selgere av innholdstjenestene sterke incentiver til å underby hverandres priser. Lave priser er vel og bra, men ikke hvis de blir så lave at det i for stor grad svekker bredden av ulike tjenester som tilbys, forklarer Kind.

– Telenors forretningsmodell gikk ut på at jo lavere prisen var på tjenesten, desto lavere andel av inntektene fikk produsenten. Dersom de for eksempel tok ti kroner, fikk de 50 prosent, men tok de åtte kroner, fikk de 30 prosent. Slik unngikk vi ødeleggende prispress og fikk mer mangfold i tjenestene.

Den gang var det snakk om tjenester der du kunne få en tekstmelding ved scoring i fotballkamper eller å motta en vits eller en ringelyd.

Les også:

TEST: Macbook Air vs nye ultrabooks

TEST: Playstation Vita

- Apple burde tatt norsk modell

I dag har vi andre typer tjenester for spill, musikk, bøker og diverse andre apper for mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner.

Nå klager, ifølge Kind, de som utvikler spill for mobiltelefoner og iPad, over at de ikke tjener penger på det de gjør. Noen spill slik som AngryBird som brukes av «alle» er unntaket.

– Apple bidrar til dette ved at de tar samme andel av inntekten uavhengig av pris, og det gir lavere priser. Det er nok tilsvarende forretningsmodeller for Android-tjenester. Hadde de isteden brukt Telenors forretningsmodell ville vi unngått dette, mener Kind.

Betaling for nettaviser

Kind og hans kolleger har også vurdert forretningsmodeller som gjør at nettaviser kan tjene penger. De har blant annet sett på såkalte nyhetskarteller. Da går flere mediebedrifter sammen om en betalingstjeneste.

Bedriftene deler inntektene etter hvor mange lesere de trekker inn til tjenesten.

Eksklusive lesere kan gi høyere sats enn lesere som bruker flere medier. Jo høyere prisen er, desto større beløp har bedriftene å kjempe om og desto mer vil de satse på kvalitet som tiltrekker seg lesere, mener NHH-forskerne.

Denne artikkelen er levert av VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT), som er Forskningsrådets store program for IKT-forskning.

Les også:

Dette er årets mobil

Nokia lanserer seks nye telefoner

Så enkelt setter du opp en mobilblogg