Befolkningen i Hasvik kommune må belage seg på å se vraket av «Murmansk» liggende i fjæra enda en stund. (Bilde: Kystverket)
Gerhard Eide er daglig leder i Scandinavia Metal AS ¿ et selskap som har spesialisert seg på større demoleringsprosjekter. (Bilde: Scandinavia Metal)

Må leve med «Murmansk» i to år til

  • Klima

– Dette er en komplisert jobb som vil kreve mye forberedelser. I beste fall kan bergingsoperasjonen starte neste sommer, så vil det gå ett til halvannet år med å hogge opp skipet, sier direktør Gerhard Eide i Scandinavia Metal AS – et selskap som har spesialisert seg på større demoleringsprosjekter.

Presset til fjerning

Etter massivt press fra lokalbefolkning, opposisjon og miljøbevegelse lovte kystminister Helga Pedersen onsdag at «Murmansk» skal heves – uavhengig av om prøvene fra august påviser miljøfarlige stoffer eller radioaktivitet.

Les også: Presset til å heve Murmansk

Pedersen har riktignok tatt et forbehold om at det er teknisk mulig å fjerne vraket.

– Jeg tror ikke det er mulig å få ro rundt vraket i Sørvær hvis man ikke håndterer det på en forsvarlig måte. Derfor har regjeringen nå besluttet at det skal fjernes, sier Pedersen til NTB.

– Må hogges på stedet

I et brev til Fiskeridepartementet 31. oktober 2003 foreslo Scandinavia Metal å hogge opp og fjerne «Murmansk».

Nå henter Stord-firmaet frem planene fra skuffen og forbereder seg på å delta i en eventuell internasjonal anbudskonkurranse i samarbeid med en bergingspartner.

Gerhard Eide mener «Murmansk» må hogges opp der det har ligget strandet siden 1994.

– Jeg kan ikke se for meg å slepe skipe vekk. Det kommer selvsagt an på hvor store skadene på skroget er og om skipet flyter selv, men det blir trolig altfor risikabelt, sier han.

Komplisert operasjon

Løsningen hans er å grovhogge skipet på stedet og ta bitene inn til land der bitene kan kuttes ned i dimensjoner som er akseptable for smelteverk – såkalt «changeable sizes», det vil si halvannen ganger en halv meter.

– Det som vanskeliggjør dette opptaket er at det er funnet PCB om bord. Det vil si at skroget, som har ligget der for vær og vind, må løftes uten at vitale deler som beholdere, brytere, transformatorer, kabler og slike ting skades slik at det havner PCB i sjøen, sier Eide.

Kystverket har brukt 80 millioner kroner som overslag på opprydningsoperasjonen.

– Det kan sikkert være en grei pekepinn. Samtidig ble det i sin tid sagt at skroget var rent, noe det er veldig god grunn til å tro at det ikke er. I tillegg er dette et skip med unormalt store materialdimensjoner, blant annet med høyspent til pumper og slikt. Dermed må det tas store forsiktighetsregler i kampen mot fiendene olje og PCB. Og det koster penger, sier Eide.