- Nå må vi få bærekraftige kloakkløsninger! Vi må tenke helt nytt, sier tre professorer ved Norges Landbrukshøgskole (NLH): Petter Jenssen, Oddvar Lindholm og Petter Heyerdahl.
De driver i dag sivilingeniørutdanning innen miljø-, vann- og avløpsteknikk ved NLH. Ønsket deres er en helt ny filosofi for behandling av de organiske stoffene som vanligvis går i kloakken.
Ulogisk
I dag ivrer mange for å sende oppkvernet, rent matavfall inn i et rørsystem der det allerede driver avfall fra toaletter, fotolaboratorier, bensinstasjoner og en mengde andre kloakkleverandører. Men siden vi ikke har kontroll på hva som slippes i kloakken, synker kvaliteten på det kvernede matavfallet. Det blir blandet med gift.
Deretter seiler suppen inn i et rørsystem med en infrastruktur og med driftskostnader hinsides all fornuft. Røropplegget i Norge har en verdi på rundt 400 milliarder kroner.
Enden på visa er at innholdet i rørledningen tømmes i et renseanlegg. Der skal skaden gjøres god igjen. Det koster energi å ta til bake det du tidligere forurenset drikkevannet med! For drikkevannet ble brukt som transportmiddel. Når prosessen er slutt, står du igjen med et produkt som er vanskelig omsettelig. Ofte er det uønsket i landbruket. Men i starten var det en ren ressurs!
Kildesortering
Konklusjonen fra NLH-ekspertene er klar: Vi må inn på kildesorterende systemer. Det er bare der kjøkkenavfallskverner har en fornuftig anvendelse. Der er det ikke tillatt å la svartvannet gå i avløpet. Det betyr at du starter sorteringen i begynnelsen av systemet og ikke stresser med rensing i sluttenden av avløpsledningen.
På Sydpollandet er det ikke tillatt å slippe ut kloakk i det hele tatt, supplerer de. Alt avfall skal transporteres til fastlandet. Derfor er det installert et komposterende system for toalett- og matavfall på den norske Trollbasen på Dronning Maud land. Det reduserer avfallet som må fraktes hjem med 80-90 prosent.
Dette er et bærekraftig system vi bør ha i bakhodet når vi utvikler fremtidens kloakk- og avløpssystemer i både industrialiserte land og de land som ikke har løst avløpsproblemene sine ennå. Et slikt system har allerede vært i drift for studentboliger ved NLH i flere år, sier professorene.
