Om sommeren jobber naturen på høygir. Vi kan se plantene vokse og insekter klekke i hopetall. For dyr som lever av grønne vekster, bugner plutselig landskapet av overflod.
Nå på denne tiden av året skrur dyrene farten i cellene sine på maks gass, så de rekker å utnytte den korte sommeren.
I løpet av noen få hektiske måneder skal de få barn, og barna skal vokse opp og være robuste nok til å takle en lang vinter.
Noen studier viser at også menneskebarn vokser raskere når det blir lengre og lysere dager. Faktisk vokser de opptil 50 prosent raskere om sommeren. Hvilke mekanismer i kroppen som sørger for dette, er ikke helt sikkert, men forskere tror det henger sammen med mer lys og mer D-vitamin i kroppen, som gjør at veksthormonene fungerer på høygir.
Dropper å følge sin indre klokke
Alle dyr har en indre biologisk klokke som hjelper oss å sove når det er mørkt, spise når vi er sulte og drikke når vi er tørste.
Den indre klokka bruker rundt 25 timer på å gå en runde. Så når vi om sommeren inntar feriemodus og skrur av alarmen, vil vi gradvis forskyve døgnet med én time, dag for dag.
Akkurat som barna våre er både svalbardrein og svalbardrype mer i bevegelse om sommeren. I motsetning til mennesker dropper de å følge den indre klokka om sommeren. Om sommeren er det fordøyelsen som bestemmer når de skal hvile.
Om våren og høsten, når det faktisk er mørkt om natta, kobler de seg på døgnet og begynner å holde seg i ro mens det er mørkt.
I mørketiden, når det bare er mørkt, inntar de en tilstand av arktisk resignasjon, med lite bevegelse og lavt stoffskifte, for å spare lengst mulig på de livsviktige fettreservene de har lagt på seg i løpet av sommeren.
Ikke ulikt oss mennesker, hvor mange gjerne skulle gått i dvale i november og bli vekket til en ny vår. Kanskje går vi mennesker inn i en slags vinterresignasjon på sofaen under et varmt pledd?
Pubertet, sex og sånn
Når våren kommer, er dyrene klare for action takket være sin indre kalender. Og kanskje er det lyset som gjør oss mennesker våryre og klare for sosialisering og aktivitet?
Hos sibirske dverghamstere ser vi at når på året de blir født, avgjør hvor fort de vokser.
Hamstere som fødes om våren og tidlig på sommeren, vokser fort og kommer raskt i puberteten. Det er for å kunne lage flest mulig barn. Hamstere som fødes om høsten, vokser sakte og venter til neste vår før de blir kjønnsmodne.
Forskere lurte lenge på hvordan samme art kan utvikle seg så forskjellig.
.png){kind=logo}
Etter flere år fant de ut at allerede når hamsterungen ligger i magen til moren, får den beskjed om hvor lang natten er. Om nettene blir lengre, programmeres den for å vokse sakte, og om nettene blir kortere, programmeres den for å vokse fort. Så allerede før hamsteren blir født, bestemmer lyset hvordan den skal vokse. Men hvordan det skjer, har lenge vært et mysterium.
Nylig kom forskere ved UiT Norges arktiske universitet litt nærmere et svar på mysteriet.
Det viser seg at om sommeren er noen sensorceller i hjernen fulle av flimmerhår som tar til seg sukker. De gir beskjed til hjernen om at her er det mye energi og at hamstrene kan vokse fort.
Om vinteren har sensorcellene i hjernen færre flimmerhår, så hjernen får beskjed om at det er lite energi og setter kroppen på sparebluss. Da vokser de sakte.
Ufokusert vinter
Kanskje er vi mer like hamstere enn vi tror. For også vi påvirkes hele livet av når på året vi ble født. Endringer i lyset gjennom sesongene påvirker oss også. Det merker du nok både på energi og humør. Forskere har funnet ut at hormonene våre styres ulikt i ulike årstider. Et annet studie har funnet ut at vi er bedre til å holde fokus når det er sommer og dårligst til å fokusere på vinteren.
Nå når det er sommer er det altså bare å nyte energien og fokuset som lyset gir deg.
Artikkelen ble først publisert på UiT.no
Gjennomgikk over 9000 ulykker: Slik kan KI forutse og forhindre skipsulykker
