I India uteksamineres 350 000 ingeniører hvert år. For norske bedrifter er det billig arbeidskraft. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)
Tekoppene er av plast, og stoler trengs ikke når man har gode knær. (Bilde: Ole Ketil HElgesen)
Velstanden øker i India. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)
Aker Kværner har mange ingeniører i Mumbai. (Bilde: Ole KEtil HElgesen)
Store kontraster i India. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)

Lukten av billige ingeniører

  • Industri

Mumbai: Når man kommer inn for landing i Mumbai, kan man allerede i flyet kjenne en helt spesiell og ganske kraftig lukt.

Ifølge Simen Munter, direktør i India-avdelingen til HSBC, er det lukten av penger. Jeg er ikke helt sikker på om det er akkurat den lukten jeg kjenner. Men han har helt rett. Det indiske markedet flommer over av muligheter. I 2005 vokste den indiske økonomien med hele åtte prosent, bare Kina vokser fortere.

New India

Selv om man stadig hører om «Det nye India», blir du truffet av det gamle India straks du går ut av flyplassterminalen. Folkemengdene, de enorme folkemengdene, og den utrolige intensiteten – mennesker, kuer og geiter om hverandre, på fortauet og midt i veien, ja, overalt. Folk stirrer på deg. Presser seg innpå. Alt er totalt annerledes enn det man er vant med hjemme i kalde nord.

– Engelske mynter, engelske mynter? spør en liten jente som står ved bilen som skal kjøre oss til hotellet. Hun er pent kledd i et tradisjonelt indisk antrekk og med mystiske hennatatoveringer på hendene. Hun kan ikke være mer enn seks, kanskje syv år. Idet jeg skal grave etter penger i lommen, kommer sjåføren løpende. – Ikke gi penger til tiggere. Hvis de får muligheten, grabber de lommeboka di og stikker, sier han bestemt. Til tross for den økonomiske veksten, er den ekstreme fattigdommen fremdeles svært utbredt. 260 millioner indere har mindre enn én US dollar å leve av om dagen. Mange av dem bor her i Mumbai.

Norsk India-interesse

Handelen mellom Norge og India har foreløpig ligget lavt. I dag er rundt 35 norske bedrifter etablert i landet, men interessen øker sterkt. Samhandelen med India steg med 30 prosent fra 2004 til 2005. Knapt noensinne har norsk næringsliv vist en så sterk interesse for å delta på en kongelig reise som under kronprinsparets besøk i India i slutten av oktober. Over 120 bedrifter var med den norske næringslivsdelegasjonen. Mange var på jakt etter ingeniører.

Kanskje det heller er lukten av billige ingeniører man kjenner når man landeri Mumbai. India klekker årlig ut rundt 350 000 ingeniører. Dette er fem ganger flere enn i USA.

– Vi er ikke så gode i sport. I de olympiske leker får vi kanskje en eller annen plassering langt bak i rekken, aldri i toppen. Men i sjakk og andre konkurranser hvor man bruker den rasjonelle delen av hjernen, er vi alltid gode, sier Ranjan Kapur, direktør i WPP Group i India.

Inderne er teknisk dyktige. De har en lang tradisjon for naturvitenskap, matematikk og teknikk. Som direktør Peter Plantener i CG Maersk Information Technologies sier til det danske tidskriftet Ingeniøren: «De er satans brainy. De er sjakkmestere, nobelprisvinnere, analytikere og matematikere. Hvis vi kan kombinere de ferdighetene med skandinaviske arbeidsmetoder og prosesser, har vi noe veldig godt.» Han understreker at det ofte er vanskeligheter forbundet med å bruke ingeniører fra India. – De tenker ikke banebrytende, selv om det generelle nivået er godt. De har også vanskeligheter med å være uformelle og arbeide samtidig.



Store kulturforskjeller

Det kan være svært store kulturforskjeller mellom norske og indiske ingeniører. Ashok Balawani har jobbet i Norge for Det Norske Veritas. På et seminar i regi av Innovasjon Norge fortalte han om kulturkløften.

– I India har vi et annet syn på tid enn dere nordmenn, og man må ikke bli overrasket dersom noen ikke møter til avtalt tid. Du kan ikke forvente at en inder vil respektere din tid, og han forventer ikke det av deg heller. På jobben er indere mye mer formelle enn folk fra vestlige land, blant annet er tittel og rang svært viktig. Derfor kan du ikke forvente at underordnede skal komme med egne forslag uten at du ber dem om det.



Konsekvenser

Det er ikke bare på jobben forskjellene er store. For eksempel er det utenkelig at en mann og en kvinne går hånd i hånd på gaten. Men at to menn gjør det, er derimot helt i orden. Det er kanskje ikke like lett å se for seg to norske mannlige kolleger rusle ut av kontoret mens de holder hverandre i hånden.

– I Norge møter mange i jeans og joggesko på jobb, mens de kanskje tar på seg den beste dressen når de skal besøke venner og kjente. Slik er det ikke i India. Det er utenkelig for mange å møte på jobb i jeans og joggesko. Men hvis man inviterer dem hjem til seg uten å spesifisere antrekket, er det svært sannsynlig at de vil møte i jeans og joggesko. Hvis man gjør som i Norge, og serverer middagen tidlig på kvelden, vil de indiske gjestene antagelig forsvinne fort ut av huset. I India serverer man vanligvis maten til slutt. Derfor vil de tro at du vil bli kvitt dem, forteller Balawani.

I India betyr ikke «ja» nødvendigvis «ja». Den amerikanske konsulentrådgiveren Dr. Karine Schomer sier til Sourcingmag at indere har en spesiell aversjon mot å si nei. «Vi skal prøve», er den diplomatiske måten å si «vi klarer det ikke, men vil ikke si det til deg». For norske bedrifter som vil satse i India, er det svært viktig å være klar over disse forskjellene. Hvis ikke, kan det få svært store konsekvenser.



Røkke har en løsning

Teknisk Ukeblad kjenner til mange norske bedrifter som er skeptiske til å bruke indiske ingeniører nettopp på grunn av de store kulturforskjellene. Men Kjell Inge Røkke og Aker Kværner satser stort på indiske ingeniører, og innen 2010 vil Røkke ha over 2500 ingeniører i India. Han har funnet en løsning på kulturkollisjonen. Det er å la underselskapet Aker Kværner Powergas være et selvstendig indisk selskap ledet av indere.

– Det ville vært umulig å ha norsk ledelse ved kontoret vårt. Fordi jeg er indisk, forstår jeg de ansatte, skjønner hvordan de tenker, hva de trenger og ønsker. Det ville vært umulig hvis man kom utenfra, sier administrerende direktør dr. S. Rama Iyer i Aker Kværner Powergas. Han har vært flere ganger i Norge og sett de store forskjellene med egne øyne.

– Jeg liker nordmenn, og blir alltid svært godt mottatt når jeg er i Norge. Men vi er veldig forskjellige, blant annet når det gjelder synet på tid. Vi har nordmenn som jobber her nede hos oss, og de går hjem allerede klokken fire om ettermiddagen. Men da har de vært her siden klokken syv, vel og merke. Våre indiske ansatte møter på jobb litt senere, men blir vanligvis sittende til langt ut på kvelden. De er vant til å jobbe mye. Når vi sender våre folk på opplæring ved Aker Kværner-kontorene i Norge, klager de over at de ikke får jobbe mer enn 37 timer i uka. De vet ikke hva de skal gjøre etter klokken fire, sier Iyer og ler.



Fattigdom og demokrati

Kontorbygget til Aker Kværner Powergas er stort, flott og moderne. Det kunne like gjerne stått i Oslo, men bare et steinkast unna bor folk blant søppel og gjeiter i hus som består av noen påler og blikktak. Moderne, flotte kontorbygninger med vellykkede forretningsfolk og ekstremt fattige lever side om side i Mumbai.

Dr. Iyer og hans sjefskolleger i det norskeide ingeniørselskapet er verdensvante og svært lette å forholde seg til for en norsk journalist. De snakker velvillig om det meste. Også emner man blir anbefalt å la være å ta opp når man besøker India: Fattigdom, kastesystemet, utenrikspolitikk, immigrasjon og valg.

Direktøren er svært stolt over demokratiet i India. – Over 500 millioner avgir sin stemme under valgene våre. Alle kan stemme, også de fattige. I utkantstrøk tar de med seg valgurnene på elefanter for at alle skal kunne avgi sin stemme.

Etter manges mening er nettopp demokratiet forklaringen på at kineserne fortsatt ligger foran India i kappløpet om å være den mest ekspansive økonomien i verden. Mens myndighetene i Beijing kan tvangsflytte millioner av mennesker når det er påkrevd, må politikerne i India forholde seg til et mylder av grasrotgrupper og aktivister. Hydro erfarte dette da de ga opp planene om et større gruve- og raffineri-prosjekt i Orissa i India etter omfattende demonstrasjoner.

Det er rundt 2, 5 millioner småbedrifter i India , og Verdensbanken regner med at de betaler rundt 1 milliard amerikanske dollar i bestikkelser i året. Dr. Iyer mener korrupsjon er den største utfordringen i India. – Som i mange andre land er korrupsjon det største hinderet for å øke velstanden. Bare tre prosent av pengene som er i omløp i India blir skattet for, resten sirkulerer som kontanter mellom hendene på folk. Da blir det selvsagt åpent for korrupsjon, sier Iyer. Han mener offentlig sektor er mest utsatt for problemet.



2004 millioner individer

Inntektsgruppering

2010 (anslag) millioner individe

5-6

Ekstremt rike

10-15

50-60

Europeisk middelklassenivå

100

150 – 200

Indisk middelklassenivå

300

800 - 900

Lav kjøpekraft/fattige

700- 800

Kilde: Nyskaperen