Lovende mot aids

Lauras utvikler immunstimulerende medikamenter som kan frigjøre hiv- og aidspasienter fra et omfattende medikamentbehov.

– Immunstimulerende terapi vil kunne behandle pasienter i land som ikke har råd til å tilby dagens terapimetoder, eller som ikke har infrastruktur til å gi nødvendig oppfølging, forteller daglig leder, dr. philos. Wenche Marie Olsen i Lauras as.

Styrker immunforsvaret

Biokjemidoktorens kongstanke er å gripe inn i immuncellenes responsmekanismer, og styrke immunforsvaret slik at kroppen selv greier å bekjempe viruset.

– Dermed reduseres behovet for kostbare, virusdrepende medikamenter og lidelsene som følge av bivirkninger, forteller Olsen.

– Vårt mål er å utvikle medikamenter som forhindrer at immunresponsen blir hemmet. Forsøk med hiv-infiserte celler fra mennesker viser forbedret immunfunksjon opp mot normalen, forteller Olsen.

To strategier

Selskapet har valgt to parallelle strategier mot målet: De utvikler både medikamenter som kan blokkere effekten av cAMP, og medikamenter som kan stoppe dannelsen av dette signalstoffet.

– Utfordringen fremover er å identifisere den mest effektive forbindelsen.

Den norskutviklede teknologien er patentsøkt. På sikt kan den anvendes også på andre immunsviktsykdommer, selv om Lauras i første omgang konsentrerer seg om hiv- og aidssykdommer.

Fra død til kronisk sykdom

Bivirkninger til tross: Nye medikamenter har endret hiv fra en dødelig til en potensielt kronisk sykdom, fremholder dr.med. Pål Aukrust ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer ved Rikshospitalet. Aukrusts avdeling driver hiv-forskning, og behandler og følger opp cirka 100 hiv-pasienter per år.

Hiv-eksperten mener det er et klart behov for et immunstimulerende preparat, først og fremst i kombinasjon med antivirale, eller virusdrepende, medikamenter. På lengre sikt er målet å kunne gå kraftig ned på mengden antivirale midler.

– Det er svært lite sannsynlig at et immunstimulerende medikament vil kunne erstatte antivirale midler i løpet de kommende ti årene. Men slike medikamenter kan bli viktig tilleggsmedisin, vedgår Aukrust.

Les mer om saken i TU nr. 32, som kommer på nett og papir 13. september.