Større turbiner må til for å få billigere vindkraft, mener det dansk-tyske vindturbinselskapet Nordex.
Jo større diameter, jo lavere kraftpris.
I de siste ti årene har turbinene vokst kraftig. To til tre MW pr turbin er vanlig i dag, og de fortsetter og vokse.
Allikevel er det praktiske grenser for hvor store landbaserte turbiner kan bli.
- Effekter ut over 3,5 til 4 MW vil være svært problematiske på grunn av den landbaserte transporten, sier adm. direktør i Nordex Energy GmbH, dr. Arndt Stephan.
Begrensningen ligger i diameteren til selve tårnet. Det er ikke praktisk å frakte enheter med en diameter på mer enn 5,2 til 5,4 meter på vanlige veier. Og det blir for kostbart å sveise sammen mindre komponenter på stedet .
Større til havs
Vindparker til havs er ikke begrenset i størrelse som de landbaserte. Tårnene kan bygges av offshoreindustrien. Den er vant med både å bygge og fundamentere enorme konstruksjoner, og frakten byr ikke på problemer.
- Vi ser på vesentlig større turbiner, med generatoreffekter på mellom fire og seks MW i slike anlegg, sier Stephan. Jo færre turbiner vi kan fordele den installerte effekten i en vindpark på, jo mer lønnsomt er det. De fleste landbaserte vindparker har en installert effekt på mellom 50 og 80 MW, men han tror vi vil se betydelig større havbaserte parker i fremtiden.
Mer pålitelige
En forutsetning for lønnsomhet er at turbinene snurrer rundt når det blåser, men slik har det ikke alltid vært.
- Dette er en ung industri som har slitt med påliteligheten. Girbokser og andre kritiske komponenter har ikke alltid tålt de enorme belastningene de blir utsatt for, men dagens modeller er svært mye bedre enn de var for ti år siden, sier Stephan.
Norske forhold er en større utfordring for anleggene enn forholdene på kontinentet. For det første blåser det mer, og det er jo bra, men vinden kan også snu svært raskt.
I den nye vindparken på Havøygavlen skifter vindretningen med sekunders mellomrom og det stiller store krav til en solid konstruksjon.
I offshorebaserte anlegg vil påliteligheten være enda viktigere enn på land. Vanligvis tar det en time eller to å få frem servicefolk til et landbasert anlegg, men det kan ta dager å få frem folk til havs i dårlig vær.
Moderne vindturbiner er konstruert for å høste energi i et stort spekter av vindhastigheter. Men turbinen stoppes ved hastigheter over 25 m/s. Allikevel må de enorme tårnene stå støtt under ekstreme vindbelastninger.
Den nye turbinparken i Havøygavlen er designet for å tåle vindhastigheter på opptil 70 m/s.
Mot lønnsomhet
I følge dr. Stephaner en det en teoretisk grense for hvor mye kraft det er mulig å hente ut fra den luftmassen som passerer gjennom arealet turbinen dekker. Den ligger på rundt 45 prosent.
- Vi klarer å hente ut mellom 92 og 95 prosent av denne energien i form av mekanisk energi. Dette tallet håper vi å kunne forbedre ytterligere to til tre prosent i løpet av noen år. Det høres jo ikke mye ut, men over en tyveårs driftsperiode blir selv en så liten forbedring til meget store verdier i form av ekstra kraft.
Uten subsidier er ikke vindkraft lønnsomt i dag, men det vil den bli i fremtiden skal vi tro dr. Stephan. Han mener at vindkraft om noen år vil kunne konkurrere med andre alternativer uten noen form for offentlige tilskudd.
- I løpet av de siste ti årene har prisen pr. kWh sunket med rundt 40 prosent og denne trenden vil fortsette om ikke like fort. To til tre prosent årlig er et sannsynlig prisfall, mener han.
Konsolidering av industrien, mer standardisering, masseproduksjon, utvikling mot større enheter og bedre teknologi er det som skal til for å gjøre vindkraften lønnsom.
I dag domineres industrien av seks, syv store og like mange små leverandører. På sikt vil de slå seg sammen til færre og større enheter.
Men det vil også komme andre store inn på markedet, slik som General Electric og Siemens.
