Akkurat som leger og revisorer får stadig flere søksmål mot seg fra misfornøyde klienter, er det nå ingeniørens tur.
Godt hjulpet av et strengere lovverk må teknologiens voktere finne seg i å stå til rette for oppgaver de påtar seg. Det skal lite til i dag før en byggherre må punge ut for feil i dokumentene.
- Dessverre opplever jeg altfor ofte at ingeniører havner i problemer som de enkelt kunne unngått. Mitt inntrykk er at ingeniører er svært oppgavefokusert, men ofte glemmer hvilket ansvar de påtar seg, sier partner Are Hunskaar i advokatfirmaet Lindh Stabell Horten i Oslo.
Økende samarbeid
Selv om samarbeidet mellom teknologer og jurister øker, er ikke alle like begeistret for tilstedeværelsen av de lovkyndige.
- Ingeniører har nok en egen måte å jobbe sammen på som i stor grad er basert på tillit, og når noen møter opp med juridisk rådgiver, blir det ikke alltid satt pris på. Det har jeg opplevd flere ganger, sier Hunskaar.
Ingeniørenes sans for problemløsning faller ikke alltid heldig ut. Når noe har gått feil, er ofte den første innskytelsen å finne en best mulig vei ut av problemet.
- I dagens tøffe juridiske verden oppfattes dette ofte av motparten som en innrømmelse av feil, og det svekker stillingen i en senere tvist, sier han. - Det blir stadig mer vanlig å opprette kontrakter mellom rådgivende ingeniører og oppdragsgiverne, og det er ikke så dumt med skriftlig ansvarsfordeling, sier Hunskaar. Det forenkler situasjonen ved tvister og det virker oppdragende på partene.
Tunge krav
Mange er ikke oppmerksomme på hvor strengt lovverket er blitt etter at Norge har tilpasset seg reglene i EU.
- Ingeniører påtar seg ofte oppgaver som ligger utenfor deres kjernekompetanse, sier Hunskaar. Et vanlig eksempel er at de blir bedt om å stå for innkjøp av tekniske produkter eller byggearbeider for det offentlige. Her stuper de nå rett ut i reglene for offentlig anskaffelse som er blitt svært innskjerpet i forbindelse med EØS-avtalen. Det skal lite på dette området til før en stakkars, hjelpsom ingeniør kommer i knipa og pådrar oppdragsgiver erstatningsansvar overfor andre leverandører.
- Det finnes en rekke eksempler fra rettspraksis på at oppdragsgiver har måtte dekke tapt fortjeneste til dem som skulle ha fått kontrakten om alt hadde gått riktig for seg, sier Hunskaar.
Tidligere var det nok med mer løselige anbudsrunder, men slik er det ikke lenger. Mange driver som før fordi de ikke har ajourført kunnskapen om regelverket. Det typiske er ingeniører i små kommuner som pådrar seg selv og kommunen problemer fordi de ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket for innkjøp, sier han.
Ingeniører er svært flinke til å lage gode anbud med detaljerte tekniske spesifikasjoner, men de er ikke like flinke til å følge reglene for gjennomføring og prosedyre for valg av anbyder. Tidligere protesterte ikke leverandører som ble forbigått, selv om de hadde lavere pris. De håpet på bedre lykke neste gang, og ville ikke legge seg ut med innkjøperen. Slik er det ikke lenger. Nå slås reglene i bordet og advokater dukker opp. Det er lite å hente på å tie stille for neste gang er det også de samme reglene som gjelder.
- Selv om noen tilbyr en overlegent produkt til en høyere pris, kan du ikke kjøpe det selv om du ønsker, hvis de rimeligere tilbudene har de spesifikasjonene det ble spurt etter. Ingeniørene må passe på å utforme dokumentene slik at de kan tilpasses slike situasjoner hvis de skulle oppstå, sier Hunskaar.
Egen nemnd
Etter forskrift om offentlig anskaffelser er regelverket svært strengt for anskaffelser over et visst beløp (terskelverdi). For mindre innkjøp er ikke kravene så strenge, men i praksis har Norge valgt en streng linje her også.
For å løse tvister om de svært sterke kravene til konkurranse og likebehandling av leverandørene, ble det ved siste årsskifte opprettet en egen klagenemnd for saker innenfor offentlig anskaffelse.
