Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er i dag stengt for oljevirksomhet.
Det er kun Oljedirektoratet som på vegne av norske myndigheter foretar seismiske undersøkelser som arbeider i området.
Antatt mye olje
Lofoten og Vesterålen anses for å være det området hvor det er mest sannsynlig å finne store oljeforekomster.
Et av de selskapene som har letelisenser utenfor Lofoten i det området som kalles Nordland VI, er StatoilHydro.
Like før stortingsvalget i 2001 måtte selskapet avbryte en leteboring like før boret gikk i havbunnen. Siden da har området vært midlertidig stengt av miljøhensyn.
– Må få lov å si
– Det er min demokratiske rett til å hevde StatoilHydros interesse uavhengig av hva som er politisk korrekt. Jeg skal respektere de beslutningene politikerne tar, men det er viktig at våre synspunkter blir hørt. Det er svært viktig for utviklingen av sokkelen av vi har interessant og prospektivt leteareal tilgjengelig. Jeg mener at vår kunnskap og våre erfaringer viser at vi kan utvikle område på en miljømessig forsvarlig måte, sier Lund.
– Hva med befolkningen i nord?
– Jeg føler at befolkningen i nord er positive. De ser på hva Snøhvit har betydd for Hammerfest og Finnmark og hvilke store ringvirkninger det gir. Flertallet ønsker å delta i denne utviklingen.
– Hittil har ingen norske selskaper deltatt i konseptstudiene for Shtokman-utbyggingen. Vil StatoilHydro gjøre noe for å posisjonere norske selskaper?
– Shtokman er et langsiktig prosjekt hvor kun de beste vil delta. Jeg er sikker på at norske selskaper med den kompetanse, erfaring og kvalitet de besitter vil delta i utbyggingen av Shtokman. Dette er kanskje den mest krevende utbygging som noensinne er utført offshore og det er ingen andre enn de norske leverandørene som kan vise til erfaring med denne typen utbygginger. Her vil de erfaringene vi fikk gjennom Ormen Lange og Snøhvitutbyggingen være viktige for å få til en løsning.
– Jeg vil bli svært overrasket dersom norske leverandører ikke er med i Shtokman-prosjektet. Kompleksiteten i prosjektet krever at vi kun har de beste folkene med oss. De norske leverandørene er konkurransedyktige.
– StatoilHydro har sikret seg gode posisjoner i Den mexicanske golfen. Hvilke erfaringer fra norsk sokkel vil dere kunne ta med dere dit?
– Jeg var i Houston nylig. Da gjorde jeg noen interessante observasjoner. Situasjonen er snudd opp ned i forhold til begynnelsen av Norges oljealder. Da kom amerikanerne hit og lærte oss hvordan vi skulle bygge plattformer og produsere olje. Nå er de vi som er de interessante å samarbeide med for å bringe med oss vår kunnskap og erfaring inn i Mexicogolfen.
– Mange av feltene vi deltar i står over for de samme utfordringene som vi har løst blant annet på Kristin. Derfor er selskap som Chevron mer enn villig til å samarbeide med oss for å utvikle noen av de funnene som er gjort og hvor vi deltar. Vi har et godt samarbeid med Chevron blant annet på undergrunn hvor vi ser på mulige reservoarer under saltstokker i havbunnen. Jeg føler av vi har mye å bidra med. Det gjelder innenfor andre områder som tungolje og oljesand og på felt med høyt trykk og høy temperatur.
– StatoilHydro har en enormt dominerende rolle på norsk sokkel. Det er gjort noen få funn, som alle er relativt små. Vil det ikke da være enklere å investere i utbygginger andre steder hvor gevinstene er større og inntektene bedre, enn på mer risikofylte norske prosjekter?
– Det er ikke lett. Som bedrift må vi hele tide søke de mulighetene som gir best avkastning. Derfor kommer vi i økende grad til å investere i utlandet. I Norge må vi hele tiden finne frem til utbyggingsløsninger som er konkurransedyktige. Vi må trimme organisasjonene til å bli mer effektive og videreutvikle det som er best praksis i gjennomføring av oppgaver.
– Dersom vi tar et funn som Ermintrude, som ble funnet i et område hvor vi har infrastruktur og hvor vi har boret i årevis, så viser det at vi har fortsatt mye hente på norsk sokkel. Vi har som mål å opprettholde produksjonen på norsk sokkel. Da må vi lete og finne mer. For det har vi sikret oss nok riggkapasitet i 2008 og 2009.
– Vi har aldri vært mer aggressive hjemme. Vi investerer mye i områder med infrastruktur, og vi leter i nord. Vi hadde håpet å finne noe mer i nærheten av Snøhvit for å sikre et prosesstog II, men innser at vi fortsatt har mye å lære om Barentshavet. Noe som forhåpentlig vil gi grunnlag for prosesstog nummer to.
– Vil StatoilHydro bruke det tidligpensjonstilbudet som gis til 58-åringene eller eldre offshore til å redusere bemanningen på installasjonene?
– Vi har et godt samarbeid med de ansattes organisasjoner for å effektivisere driften av feltene. Vi ser på mulige kostnadsreduksjoner og finne nye arbeidsmetoder. Jeg er overbevist om at om 10 – 15 år arbeider vi helt annerledes enn i dag.
– Vi arbeider hardt med å bli mer effektive. Det skjer ved at vi har organisert oss bedre i felles ansvarsområder. Dette er funksjonsorientert hvor erfaringen fra mange forskjellige felt kommer flere til nytte gjennom å bruke det som er best praksis. Innføringen av integrerte operasjoner hvor funksjoner flyttes på land med muligheter for å kunne samordne tiltak og bidra til å fatte bedre beslutninger raskere.
– Bruk av integrerte operasjoner mener jeg er viktig for opplæring av nytt personell. Her kan de få overført erfaringer fra eldre og beste praksis mye raskere enn tidligere. Dette vil skape nye muligheter for yngre, flinke folk. StatoilHydro skal være en industrileder når det gjelder å ta i bruk integrerte operasjoner. Vår måte å arbeide på skal sikre oss tilgang på kvalifisert personell, og vil gi gode resultater. Jeg er overbevist om at vår teknologiske styrke vil være en fordel også i den internasjonale konkurransen.
– StatoilHydro har fått en del pepper fra Petroleumstilsynet blant annet på manglende prioriteringer innenfor vedlikehold. Lekkasjen på Statfjord like før jul viste et eksempel på svikt i rutinene. Hva gjør dere for å bedre dette?
– Vi har organisert virksomheten etter funksjoner hvor boring og brønn er i en egen organisasjon. De enkelte driftsenhetene (Drift Vest, Drift Nordsjøen, Drift Nord) samler sin kompetanse og utvikler best praksis for de enkelte rutiner og arbeidsoperasjoner for dag til dag drift. Dette er i en prosess nå. Dette er viktig for å bedre produksjonen og robustgjøre installasjonene. Et annet viktig element er TTS,(Teknisk Tilstand Sikkerhet). Plattformene gjennomgås hvert 5. år, og da prioriteres hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå våre helse miljø og sikkerhetskrav og ivareta produksjonen. Dette har høy oppmerksomhet hos oss for at vi skal nå våre ambisjoner om enda bedre HMS-resultater og produksjonsmål.
– Drar StatoilHydro fordeler av de langsiktige modifikasjons- og vedlikeholdskontraktene som er inngått med norske selskaper nå som ratene er i ferd med å stige?
– Jeg tror at både vi og leverandørene har nytte av langsiktige avtaler. Vi har avtaler som inneholder langt mer enn tjenester. Det gjelder for stål og andre leveranser. Vil vil fortsette med denne linjen. Langsiktige avtaler gir oss sikkerhet og er lønnsomt for alle parter.
– Helt til slutt, hvor mange reisedager har du egentlig i året?
– Nei det har jeg ikke tall på. Som toppleder i et internasjonalt oljeselskap som ligger langt fremme når det gjelder teknologi er jeg en etterspurt person, for alle ønsker jo at topplederen skal komme å fortelle om selskapet. Dessuten har vi mange installasjoner og betyr mye for mange lokalsamfunn i Norge som også ønsker kontakt. Da blir det til at jeg tilbringer en hel del tid på fly.
