To hovedgrupper vedlikehold
- Forebyggende vedlikehold utføres for å holde noe i god driftsmessig stand. Vanligvis er denne formen for vedlikehold planlagt og skjer periodisk i samsvar med produsentens instrukser
- Korrigerende vedlikehold innebærer eksempelvis reparasjon eller utskifting av defekte deler. Dette er oppgaver som ikke er planlagt eller skjer til planlagt tid, og er vanligvis forbundet med større fare og risiko enn forebyggende vedlikehold
Etter den europeiske standarden EN 133061 er vedlikehold en «kombinasjon av alle tekniske, administrative og ledelsesmessige handlinger i livsløpet til en gjenstand (vare) med sikte på å bevare eller gjenopprette gjenstandens tilstand slik at den kan utføre ønsket funksjon».
Høyrisikoaktivitet
Selv om godt vedlikehold er avgjørende for å kunne håndtere fare og risiko på arbeidsplassen, er virksomheten i seg selv risikabel.
Fysisk risiko:
- Sklifare, snublefare, fallfare, utstyrsrelaterte ulykker
- Støy
- Vibrasjon
- Overdreven varme eller kulde
- Stråling
- Tunge løft
- Anstrengende bevegelser og ugunstige arbeidsstillinger
Kjemisk risiko:
- Eksponering for fiber, for eksempel asbest eller glassfiber
- Brann og eksplosjon
- Kontakt med farlige stoffer
Biologisk risiko:
- Bakterier
- Mugg og sopp
Psykososiale farer:
- Tidspress og dårlig organisering av arbeidet, ukurant arbeidstid
Kilde: Arbeidstilsynet
Fabrikken står og alarmen går. Men det er ikke bare tanken på tapt produksjon og fortjeneste som bør være alarmerende i et slikt tilfelle.
Det å få maskinene i gang igjen er i seg selv en høyrisikoaktivitet, viser nye tall fra Arbeidstilsynet.
12 prosent av dødsulykkene
Arbeidstilsynet har kartlagt alle arbeidsskadedødsfall siden 2000. Konklusjonen er at 57 har omkommet i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Dette utgjør drøyt 12 prosent av tilfellene.
En meget høy andel mener tilsynet selv, som vil ta inn vedlikehold som tema på tilsyn i aktuelle bransjer fra nyttår.
Én ting er planlagt vedlikehold utført i dedikerte verksteder med tilpassede maskiner og verktøy. Men vedlikehold blir også utført på stedet ved et plutselig motorhavari. Ikke overraskende er det da risikoen øker:
– Ved plutselig havari er arbeidsskader hyppigere fordi arbeiderne bruker uegnet eller improvisert utstyr og gjerne jobber under tidspress. Videre er det slik at det sjelden er tatt hensyn til vedlikeholdsoppgaver i utformingen av utstyr og maskiner. Arbeidstakere som driver med vedlikehold er dermed utsatt for mange og ulike typer skaderisiko, heter det i rapporten.
Å vente det uventede
Et tilleggselement er at manglende kompetanse. Altså at tidspress tvinger arbeidstakere til å utføre oppgaver de ikke er vant til å utføre. Stress og feil verktøy pekes også ut som sentrale årsaker til at ulykker ofte skjer i forbindelse med denne type vedlikehold og reparasjon.
Men den bakenforliggende faktoren er dårlige organisatoriske arbeidsbetingelser. Nettopp det å ha rutiner for å takle det uventede er noe av essensen for å bedre situasjonen, påpeker direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen.
– Det er ekstra viktig at arbeidsgiver planlegger denne type oppgaver nøye og at det er kvalifisert personell som utfører vedlikeholdet. Det å planlegge for at noe kan gå galt, vil ikke bare redusere risikoen med også bidra til å få produksjonen opp igjen raskere. Vinn-vinn, altså, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Klassisk mønster
Samtidig som at Arbeidstilsynet la siste hånd på rapporten, ble statistikken enda litt dystrere. Den siste dødsulykken skjedde så sent som onsdag på Fossum Bruk ved Bogstadvannet i Bærum.
Ifølge politiet holdt mannen på med vedlikeholdsarbeid på en fliskuttemaskin da han havnet i klem.
Arbeidstilsynet mener ulykken har minst én av de klassiske ingrediensene, nemlig tidspress. Etter det TU får opplyst, var for eksempel ikke strømmen koblet fra maskinen mens vedlikeholdsarbeidet pågikk.
– Med vedlikeholdsoppgaver følger ofte skaderisiko. Grunnen er at arbeidet gjøres i nærheten av maskiner, ofte til forskjellige tider av døgnet og fordi vedlikehold ikke er rutinemessige oppgaver. Andre grunner til skaderisiko er maskindesign og arbeidsvilkår som ikke legger til rette for sikkert vedlikehold, heter det i rapporten.
Bare midt på treet
Selv om 12 prosent av arbeidsskadedødsfall de siste år er knyttet til vedlikeholdsarbeid, er Norge langt fra noe verstingland. Ifølge tilsynet er vi plassert omtrent midt på treet sammenlignet med andre europeiske land.
– Andelen er for høy. Selv om Norge ikke skiller seg ut negativt, er vi ikke fornøyd. Vi er vant til å være bedre enn gjennomsnittet i Europa på arbeidsmiljø, sier Ingrid Finboe Svendsen.
Ifølge EU-kommisjonens siste ulykkesstatistikk, ESAW, tilskrives 10-15 prosent av arbeidsskadedødsfallene vedlikeholdsoppgaver.
Andelen har økt de siste sju årene. Det er årsaken til at det europeiske arbeidsmiljøorganet i Bilbao mandag starter kampanjen «Sikkert vedlikehold 2010-2011». Her til lands bidrar Arbeidstilsynet, LO og NHO.
