Politikk er å kjempe om makten. Makten tillater det enkelte parti å styre etter de prinsipper og målsettinger som det vinnende politiske partiet har fått folkets mandat til å utøve. Dersom det politiske partiet gjennomfører de løfter som har vunnet velgernes tillit og mandat, så vinner både partiet og politikken respekt i folket, selv om kanskje avgjørelsene ikke er i den enkeltes favør.
I våres ble Nasjonal Transportplan vedtatt etter årevis med høringer og dragkamp mellom forskjellige fraksjoner landet rundt og på Stortinget. For de aller fleste berørte, representerer Nasjonal Transportplan et minimum av nødvendig koordinering og utbygging av infrastruktur i prioritert orden.
Planen innebærer blant annet en omfattende satsing på jernbane i Oslo-området. I ti år har det derfor vært planlagt og diskutert et nytt dobbeltspor mellom Oslo og Asker. Dagens kapasitet på denne strekningen er sprengt. Strekningen har fått førsteprioritet i Nasjonal Transportplan. Arbeidet med strekningen må komme i gang så fort som mulig.
Men erfaring viser at det er umulig å vite om planlagte arbeider kommer i gang og gjennomføres som forutsatt. Det er de årlige bevilgninger i statsbudsjettet som er styrende for prosjektene, og de endres etter forgåttbefinnende. Utallige er de veier og banestrekninger som planlegges, bygges delvis for deretter å legges på is i årevis. I Vestfold har E18 og ny jernbanestrekning tatt tre år lengre tid enn opprinnelig planlagt mye på grunn av for lave bevilgninger. I Buskerud stopper ny E 134 i ingenting.
Derfor er det i tråd med tidligere praksis at Samferdselsdepartementet stopper videre arbeid med nytt dobbeltspor mellom Oslo og Asker like før kontrakt med entreprenør skal underskrives. Det synes klart at prioriterte oppgaver vedtatt av Stortinget, det angår ikke samferdselsbyråkratene og deres planlegging.
Slik blir Norge dyrere.
Slik undergraves folks respekt for politiske vedtak og politikk.
Anders J. Steensen