Løvebakken har liten teknologisk ekspertise etter valget i 2001. Bare Fremskrittparetiets Per Ove Width har ingeniørbakgrunn.
Beklagelig
– Det er beklagelig at det er så få med bakgrunn fra privat sektor generelt, og teknisk bakgrunn spesielt, sier Width.
Forrige periode satt han i forsvarskomiteen, og der antar han at han havner igjen.
– I år har det kommet inn spesielt mange unge mennesker, og det er på mange måter bra. Men det kan være en ulempe at mange mangler formell utdannelse, og er uten erfaring fra yrkeslivet.
Width hevder at størstedelen av verdiene skapes i privat sektor, som dermed er underrepresentert blant våre folkevalgte.
– Men, bevares, det skapes også verdier i det offentlige. Jeg har selv en bakgrunn som kommuneingeniør i sju-åtte år.
Dårlig betalt
Width peker også på lønna som en faktor.
– Jeg skal være forsiktig med å klage på lønna. Men det er en kjensgjerning at den ikke akkurat inspirerer ingeniører eller andre til å skifte yrke fra det private næringsliv, og over i politikken, sukker han.
Mye fra det offentlige
Få andre av de nye stortingsrepresentantene har særlig erfaring fra industrien eller primærnæringene. De har imidlertid en lang liste over offentlige verv og politisk aktivitet å vise til.
Fordelen er at mange yrker er representert: Tannleger, leger, teologer, journalister, jurister, sykepleiere, snekkere og mange fra handel- og kontor. Her finnes både siviløkonomer og jurister, en tekniker, en cand.real, en cand. scient og en ingeniør – men ingen sivilingeniører.
Lærerne er i klart flertall på tinget. Relativt store yrkesgrupper som fiskere, bønder, offiserer og sekretærer er dårlig representert. Det ser ikke ut til å være mer enn én elektriker, én jordmor, én typograf og én sosionom – men en hel rekke med cand. mag. grad.
Opplysningene er hentet fra Stortingets og de politiske partienes hjemmesider.
