Det er Tinn Energi Produksjon AS (TEP) og Statkraft SF som hver eier like deler i kraftverket som ligger i Tinn kommune. Rent juridisk er TEP eier av kraftverket som utnytter fallet i en tappetunnel mellom Mårvatn og Kalhovdfjorden. Tappetunnelen er en del av vannveisystemet til Mår kraftverk som eies av Statkraft. I tappetunnelen utnyttes en gjennomsnittlig fallhøyde på 30 meter.
Dette gjør at verket kan utnytte tunnelen og magasin uten endring. Det er vei nesten frem til verket og det samme gjelder kraftlinje for å koble verket til nettet. - Vi i Statkraft har til nå ikke vært så opptatt av mini- eller småkraftverk. Med tanke på den store kraftproduksjonen i Mår, blir kraften fra Stegaros nærmest noe etter komma, men likevel viktig, sier utbyggingsdirektør Haakon Alfstad hos Statkraft.
Lokal partner
Han mener at utbyggingen representerer en ny måte å tenke på for å utnytte ressursene. - Det er viktig for oss å teste ut småkraft og se om vi klarer å få dette lønnsomt. Med en pris på rundt 26 millioner kroner er svaret at vi har klart å gjøre det lønnsomt og vi har også laget en allianseoppbygging med lokale partnere, sier Alfstad.
I arbeidet med Stegaros kraftverk har de to samarbeidspartene lagt stor vekt på miljøhensyn. Det har ført til en estetisk utforming av kraftstasjonen og hensynsfull tilpasning til omgivelsene. Det er lagt vekt på å foreta en planmessig arealdisponering, holde orden på byggeplassen og aktsomhet med hensyn til miljøet.
- På grunn av at anlegget ligger i 1100 meters høyde, blir det for barske forhold vinterstid til anleggsvirksomhet, sier kraftverkssjef Andres Sætre i Tinn Energi Produksjon AS. Han har vært oppdragsleder for utbyggingen. På konsulentsiden har de hatt hjelp av Statkraft Grøner, som også har hatt ansvaret for prosjektledelsen.
Etter en kort byggeperiode senhøsten i 2001, kunne anleggsarbeidet starte tidlig i april i fjor på grunn av gunstige forhold. - Til sommeren gjenstår noe arbeid på utomhusområdet samt i avløpskanalen, sier Sætre. Etter en vellykket prøvekjøring i starten av februar, vil verket komme i regulær drift i slutten av februar.
Vinterkraft
Størsteparten av kraften av en årlig produksjon på 12 GWh blir produsert vinterstid, samt noe i flomsituasjoner. - Med vår forventning om prisnivå på elektrisk kraft videre framover vil dette være en lønnsom utbygging, mener Sætre. Det er inngått driftsentral-avtale med Statkraft.
- Det er viktig for lønnsomheten at leverandørene begynner å tenke annerledes og kan levere langt mer rimelig utstyr til mindre kraftverk. Før ble det tenkt nedskalering av det elektromekaniske utstyret, men det gir ikke alltid lønnsomhet, sier Alfstad. Han legger til at utstyret selvfølgelig skal ha riktig kvalitet for å kunne produsere energi problemfritt i den planlagte levetiden.
