Lille Bouvetøya

Lille Bouvetøya gir Norge en ny stor kontinentalsokkel

En FN-kommisjon er klar med sin anbefaling om hvor stor kontinentalsokkel Norge kan gjøre krav på rundt Bouvetøya i Sør-Atlanteren.

Verdens mest avsidesliggende øy er norsk. Det er også et enormt området av kontinentalsokkelen rundt øya, ifølge en anbefaling fra FN.
Verdens mest avsidesliggende øy er norsk. Det er også et enormt området av kontinentalsokkelen rundt øya, ifølge en anbefaling fra FN. (Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt)

En FN-kommisjon er klar med sin anbefaling om hvor stor kontinentalsokkel Norge kan gjøre krav på rundt Bouvetøya i Sør-Atlanteren.

Som kyststat har Norge suverene rettigheter til kontinentalsokkelen rundt den lille øya i Sør-Atlanteren, som regnes som verdens mest avsidesliggende, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.

I utgangspunktet kan en kyststat gjøre krav på 200 nautiske mil av kontinentalsokkelen utenfor kysten. Men dersom sokkelen naturlig strekker seg lenger ut – og det kan dokumenteres – kan kravet blir enda større.

Dobbelt så stort som Fastlands-Norge

Bouvetøya

  • Øy og norsk biland i Sør-Atlanteren som regnes som verdens mest avsidesliggende ubebodde øy. Øya ligger 1 600 km fra nærmeste land, den ubebodde øya Gough Island. Nærmeste fastland er Dronning Maud Land i Antarktis, omkring 1 700 km mot sør.
  • Øya er omtrent 7 km bred og 10 km lang og har et areal på 49 km², hvor 93 prosent er dekket av isbreer som glir rett ut i havet eller ned på de svarte strendene av vulkansk sand. 
  • Bouvetøya ble oppdaget av franskmannen Jean-Baptiste Charlses Bouvet de Lozier 1. januar 1739 og gitt navnet Cap de la Circoncision(Omskjærelsens forberg) etter kirkefesten samme dag. Det første lengre opphold på øya skjedde ved den første Norvegia-ekspedisjonen som tilbragte en måned på øya og annekterte den for Norge 1. desember 1927. Annekteringen ble bestridt av Storbritannia frem til 1929, men ble bekreftet som norsk biland gjennom Bilandsloven av 27. februar 1930.
  • 1. april 2008 ble territorialfarvannet utvidet fra fire til tolv nautiske mil. 
  • Øya ble erklært som naturreservat 17. desember 1971. Siden 1977 har det vært drevet en ubemannet meteorologisk stasjon på øya.

Kilde: Wikipedia

Etter å ha behandlet dokumentasjon Norge har lagt fram, har FNs kontinentalsokkelkommisjon kommet med sin anbefaling:

Kommisjonen mener Norge kan gjøre krav på 683.730 kvadratkilometer med kontinentalsokkel utenfor øya, som selv bare er på 49 kvadratkilometer.

– Dette er en viktig avklaring for Norges rettigheter og plikter som kyststat, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Den aktuelle sokkelen er over dobbelt så stor som Fastlands-Norges landareal, mens Bouvetøya er på størrelse med Huftarøy i Hordaland eller Dyrøy i Troms – cirka ti prosent større enn Nøtterøy i Vestfold.

En snau tredel av den «nye» kontinentalsokkelen – 195.120 kvadratkilometer – ligger utenfor 200-milsgrensen.

Ulik status

Bouvetøya har status som såkalt biland, det vil si at det er underlagt norsk suverenitet, men ikke formelt er en del av kongeriket Norge. Dronning Maud Land i Antarktis regnes også som biland, men alle territorialkrav i Antarktis er stilt i bero i henhold til Antarktistraktaten.

I motsetning til landområdene i sør, er både Svalbard og Jan Mayen formelt en del av Norge.

Forskning og naturvern 

I stortingsmeldingen om norske interesser og politikk for Bouvetøya fra 2015, beskrives rettslige rammebetingelser, forvaltning og aktivitet på øya og i havområdene rundt. Inkludert retten til naturressurser og plikten til å ta vare på miljøet.

Norge etablerte i 1971 naturreservat på øya og i territorialfarvannet. Norge har også ansvar for forvaltningen av ressursene i havet utenfor og på kontinentalsokkelen. Dette ansvaret følger av havretten, som ikke bare gir Norge rettigheter til naturressurser, men også plikter. Det er fortsatt et stort og udekket kunnskapsbehov når det gjelder eventuelle ressurser og ytterligere verneverdier på øya og i området rundt.

"Regjeringen legger vekt på at alle forvaltningstiltak skal være basert på et godt vitenskapelig grunnlag. Kunnskapsbasert forvaltning vil derfor være et hovedelement i regjeringens politikk for Bouvetøya og havområdene rundt", står det i meldingen.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå