Som kyststat har Norge suverene rettigheter til kontinentalsokkelen rundt den lille øya i Sør-Atlanteren, som regnes som verdens mest avsidesliggende, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.
I utgangspunktet kan en kyststat gjøre krav på 200 nautiske mil av kontinentalsokkelen utenfor kysten. Men dersom sokkelen naturlig strekker seg lenger ut – og det kan dokumenteres – kan kravet blir enda større.
Dobbelt så stort som Fastlands-Norge
Etter å ha behandlet dokumentasjon Norge har lagt fram, har FNs kontinentalsokkelkommisjon kommet med sin anbefaling:
Kommisjonen mener Norge kan gjøre krav på 683.730 kvadratkilometer med kontinentalsokkel utenfor øya, som selv bare er på 49 kvadratkilometer.
– Dette er en viktig avklaring for Norges rettigheter og plikter som kyststat, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Den aktuelle sokkelen er over dobbelt så stor som Fastlands-Norges landareal, mens Bouvetøya er på størrelse med Huftarøy i Hordaland eller Dyrøy i Troms – cirka ti prosent større enn Nøtterøy i Vestfold.
En snau tredel av den «nye» kontinentalsokkelen – 195.120 kvadratkilometer – ligger utenfor 200-milsgrensen.
- Fant et helt nytt mineralfelt i Norskehavet: - Dette er stort (TU Ekstra)
Ulik status
Bouvetøya har status som såkalt biland, det vil si at det er underlagt norsk suverenitet, men ikke formelt er en del av kongeriket Norge. Dronning Maud Land i Antarktis regnes også som biland, men alle territorialkrav i Antarktis er stilt i bero i henhold til Antarktistraktaten.
I motsetning til landområdene i sør, er både Svalbard og Jan Mayen formelt en del av Norge.
Forskning og naturvern
I stortingsmeldingen om norske interesser og politikk for Bouvetøya fra 2015, beskrives rettslige rammebetingelser, forvaltning og aktivitet på øya og i havområdene rundt. Inkludert retten til naturressurser og plikten til å ta vare på miljøet.
Norge etablerte i 1971 naturreservat på øya og i territorialfarvannet. Norge har også ansvar for forvaltningen av ressursene i havet utenfor og på kontinentalsokkelen. Dette ansvaret følger av havretten, som ikke bare gir Norge rettigheter til naturressurser, men også plikter. Det er fortsatt et stort og udekket kunnskapsbehov når det gjelder eventuelle ressurser og ytterligere verneverdier på øya og i området rundt.
"Regjeringen legger vekt på at alle forvaltningstiltak skal være basert på et godt vitenskapelig grunnlag. Kunnskapsbasert forvaltning vil derfor være et hovedelement i regjeringens politikk for Bouvetøya og havområdene rundt", står det i meldingen.
