Denne modellen er veldig lik Panasonic ST50. Det er nok mest fordi Panasonic i år har kikket ekstra nøye på det Samsung gjør og har prøvd å kopiere dette så godt det lar seg gjøre.
Skjermen kommer med en halvslank ramme i en grå/bronse-finish. Den ser ikke like eksklusiv ut som LED-modellen ES8000 eller Panasonic VT50 for den saks skyld, men det gjør seg uansett ikke bort på designen.
I tillegg er den som alltid meget slank i dybden, noe som gjør at den kan henges relativt tett på bakveggen.
Les tidligere gruppetest: Vi tester svære flatskjermer
Oppkobling og kalibrering
Samsung kommer med menyer som gir gode muligheter for de som vil leke seg med kalibrering for viderekommende.
I egne undermenyer får man tilgang til avanserte justeringer for både hvitbalanse og farger, så med måleutstyr er dette en skjerm som man relativt enkelt kan få et korrekt tilpasset bilde på. Den kommer dog ikke med noen form for ISF-minner eller THX-moduser, så den er ikke like klar for flere forskjellige kalibreringer slik Panasonic og spesielt LG er.
Det virker ikke som om Samsung helt skjønner vitsen med dette, og går for det tradisjonelle og trygge.
Det de dog har som ikke konkurrentene har er en justering som kalles cellelys. Det kan sammenlignes med justerbart baklys, slik vi kjenner det fra LED-LCD modeller.
Strålende bilder
Samsung kan dette, og viser oss bilder som har flotte farger, et sortnivå som ligger på en høyt nivå, samtidig som den har brukbart med kontrast.
Når vi sier brukbart, så er det fordi man bør være litt påpasselig med å ikke kjøre på med for mye cellelys. Gjør man det, risikerer man midlertidige innbrenninger som det tar litt tid å bli kvitt (vi snakker om minutter).
Side om side med VT50 og ST50 som er med som en liten referanse, er det godt å se at Samsung holder godt følge med konkurrentene. Den er egentlig ganske lik ST50 men det er et par forskjeller.
Med Samsung-skjermen må man gå ned på cellelyset for å få det beste sortnivået, og ofrer da lysstyrke. ST50 og VT50 har dette sortnivået uten at man trenger å ofre lysstyrke. Det betyr at kontrasten er litt lavere på 51E8005 enn den er på de to Panasonicmodellene.
Når det er sagt, så har Samsung en meget godkjent miks av både sortnivå, lysstyrke, kontrast og farger som også i år kommer til å gjøre denne modellen til en storselger. Vi føler dog at den argeste konkurrenten heter ST50, ikke VT50.
Les også: Stor test av dokkinghøyttalere
På et område får skjermen rimelig bank, og det er på bevegelseskompensasjonen. Den har en smooth funksjon som skal begrense hakkingen på 24Hz materiale, men den både hakker mer og har lavere bevegelsesskarphet enn både ST50 og VT50. Liker man smart-TV funksjonalitet er det dog ingen konkurranse. Der er Samsung klart på toppen med en plattform som bare blir bedre og bedre.
På 3D er det relativt jevnbyrdig. Plasma egner seg ypperlig som 3D monitor på grunn av den raske responstiden. Dette gir bilder med lite crosstalk.
Konklusjon
Samsung foredler sine plasmaskjermer fra år til år, en evolusjon som går i riktig retning.
Bildekvaliteten holder en god standard og dette er en modell som verken gjør seg bort i stuen eller i en mindre hjemmekino.
Les også:
- Som å gå fra sorthvitt til farge-TV
LG lanserer fleksible skjermer
