CO2-lagring på norsk sokkel

Letedirektør mener vi bør akseptere en viss mengde CO2-lekkasje fra lagring

Frykt for lekkasje er et alvorlig hinder for CCS-utviklingen, mener Erik Lorange i AGR.

Erik Lorange mener at noe karbonutslipp bør være akseptabelt.
Erik Lorange mener at noe karbonutslipp bør være akseptabelt. (Foto: AGR (t.v.) og NTB scanpix (t.h.))
EKSTRA

Frykt for lekkasje er et alvorlig hinder for CCS-utviklingen, mener Erik Lorange i AGR.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Stavanger, ONS 2018: I fjor ble Equinor tildelt oppdraget med å vurdere utbygging av et CO2-lager på norsk sokkel av Gassnova. Norske Shell og Total hev seg kjapt på som partnere, og lageret er nå planlagt bygget på Smeaheia, øst for Trollfeltet i Nordsjøen.

Dette blir verdens første lager som kan ta imot CO2 fra flere industrielle kilder, og skal kunne lagre 1,5 millioner tonn per år.

Erik Lorange er letedirektør og leder for AGRs reservoar-tjenester for olje- og gassbransjen. Han mener frykten for CO2-lekkasje fra reservoarene er et alvorlig hinder for utviklingen av karbonlagring.

– Må sees i sammenheng

– Det faktum at vi ikke har noen garanti for at det ikke vil bli noe CO2 lekkasje fra reservoarene, gjør folk redde. I små mengder er det ikke farlig, tvert imot er det livsviktig for naturen. Det er CO2-balansen på jorden som er viktig.

Dette tankesettet mener Lorange må overføres til CO2-lagring i offshore reservoarer.

– Vi burde akseptere at det er en risiko for noe lekkasje av CO2 på havbunnen. Og en viss mengde utslipp bør aksepteres.

CSS

CO2-håndtering utføres gjennom tre hovedtrinn:

Fangst

CO2 skilles ut, fra andre gasser i en utslippsstrøm, i en kjemisk prosess. Den "fanges". CO2-strømmen komprimeres og sendes til videre til transport.

Transport

Når CO2-gassen er komprimert til en væskelignende tilstand, transporteres den enten via rørledninger eller i tankbiler og skip for permanent lagring.

Lagring

CO2 blir injisert ned i geologiske formasjoner i undergrunnen, i dybder på en kilometer eller mer. De geologiske formasjoner som egner seg til CO2-lagring består av porøse lag som kan oppta CO2, og en eller flere tette bergarter som ligger på toppen som et lokk og hindrer at COlekker ut.

Kilde: Gassnova.

Om en skal akseptere noe lekkasje, blir det åpenbare neste spørsmålet: Hvor mye skal vi akseptere?

– Hva man kan tillate av utslipp bør sees i forhold til det netto CO2-regnskapet. Hvis det er slik at man kan redusere menneskeskapte CO2-utslipp betraktelig ved å tillate noe mindre strenge krav så er det en veldig viktig diskusjon å ta, sier Lorange.

– Det vil si å redusere risk og kost ved lagring, og med det få flere og raskere lagerutbygginger.

Lorange viser også til at det eksisterer naturlig lekkasje av COpå havbunnen.

– Som å akseptere noen få døde i trafikken

Nils A. Røkke er direktør for bærekraft i Sintef. Han sier vi vet lite om naturlig klimagassutslipp på norsk sokkel.

– Det fins kanskje noen estimater, men så vidt jeg vet er det ikke gjort grundige studier, sier Røkke, og viser til funn rundt Svalbard av metan fra havbunnen som ble observert for 2-3 år siden. 

Han tror imidlertid ikke at å akseptere noe lekkasje er veien å gå.

– Å si at vi aksepterer noe lekkasje fra CO2-lagring blir litt som å si at vi godtar noen få skadde og døde i trafikken. Vi må legge til grunn at de stedene hvor vi skal lagre CO2 er absolutt sikre, og ikke skal ha lekkasjer. Null lekkasje er premisset, sier Røkke.

Lekkasjefrykt stopper CCS i Europa

Han er enig i at frykt for lekkasje er et alvorlig hinder for CCS-satsing globalt.

– Både i Tyskland og Nederland hersker det en frykt for lekkasje, som har stoppet reelle CCS-prosjekter, sier Røkke, og forteller at da Tyskland arrangerte fotball-VM i 2006, sto tusenvis av tilskuere oppå enorme lagre av naturgass som er opprettet under fotballstadionet i Berlin.

– Og i motsetning til C02, stiger denne gassen til værs om den slipper ut, men det var det ingen som tenkte på, sier han — og utdyper:

– Store risikoer aksepteres fordi vi er vant til dem, mens mulige nye risikoer oppfattes som veldig skumle i utgangspunktet. I Norge er ikke denne frykten tilstede på samme måte, men vi er avhengige av et europeisk samarbeid for å få satsingen opp og stå, sier han.

Sintef-forskeren slår fast at det ikke finnes bevis for at C02-lagrene vi har på Norsk sokkel i dag lekker.

– Norge må lagre CO2 for Europa

Lederen for Gassnova, Trude Sundseth, slår fast at det å vise at Norge kan lagre C0for andre land i EU er en svært viktig del av prosjektet.

– Vi må bygge infrastruktur som andre EU-land kan koble seg på. Gjør vi denne forhåndsinvesteringen vil CSS bli billigere både for oss og resten av Europa. Samtidig håper vi å få med oss EU til å finansiere deler av prosjektet vårt.

Hun er overbevist om at teknologien nå er på plass. 

– Alle gassproduserende fasiliteter har CSS, vi har milevis med CO2-rør i havet og en haug med studier. Vi har bevist at teknologien fungerer, men vi har ikke lagd det kostnadseffektivt. For å gjøre det trenger vi naturligvis å skape et marked.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå