Salen er fullpakket. Han får hjertelige smil og håndtrykk fra stortingspolitiker Nicolai Astrup (H) og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).
Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo sier at det er en fantastisk dag å være rektor.
Den velkledde inderen med det karakteristiske skjegget er blant venner denne dagen – på en konferanse i Forskningsparken i Oslo. Men det er ikke lenger alltid slik.
Lederen for FNs klimapanel forteller at han har mottatt og fortsatt mottar drapstrusler.
– Jeg vil helst ikke snakke om det. Men ja, det er personer som kan bli ekstreme i debatten om klimaendringer, sier Rajendra Pachauri til Teknisk Ukeblad.
Vil ha anstendighet
Lederen for FNs klimapanel vil ikke gå i detalj om truslene.
Nyhetsartikler som Kina alvorlig truet av klimaendringer , får debattfeltene til å eksplodere i nettavisene. Frontene er harde – mellom de som stoler på at Forskning skal få fart på klimaforhandlinger i at vi sannsynligvis opplever menneskeskapte klimaendringer og – Lei av CO2-hysteriet som tror at konklusjonene er Klimaskepsisen brer seg politiske og økonomiske egeninteresser. Ukvemsord sitter løst.
– Vi i må holde debatten på et sivilisert nivå. Vi må diskutere klima på grunnlag av fakta. Vi må ikke ha en tone som undergraver menneskeverd og anstendig oppførsel, sier Pachauri.
Les også: – Anklager mot forskere bremser forhandlinger
Interesser
Spørsmålet er hvorfor noen velger å hate en 71-åring som for lengst kunne pensjonert seg og levd et tilbaketrukket liv i den vakre fødebyen Nainital i det nordvestlige India. En lett grånende mann som heller ofrer sine siste oppegående år på Pachauri blir sittende av verdens klimaforskning. En konfliktsky jernbaneingeniør, og doktor i industriell teknikk og økonomi, som understreker at han aldri kaller folk stygge ting tilbake, uansett hvor ille angrepene måtte være.
Rajendra Pachauri tar en kort tenkepause, når vi spør ham hvorfor debatten har blitt som den har blitt.
– Vi sa veldig klart i den fjerde rapporten vår at klimakutt i energibransjen vil ramme vestlige interesser. Det vil være dem som føler sine interesser truet av klimatiltakene. Enkelte kan ha meninger som egentlig bare reflekterer det som er vestlige interesser, tror Pachauri.
Les også: Mener ett tonn CO2 må koste 500 kroner
Oppturer og nedturer
– I det store og hele har de ti årene som leder av FNs klimapanel likevel vært en veldig fin opplevelse. Men det har vært oppturer og nedturer, understreker han.
Al Gore og Klimapanelet får Nobels fredspris var et av de definitive høydepunktene. Den ellers sindige inderen blir imidlertid ørlite grann mørkere i øynene – på spørsmålet som måtte komme. Om den såkalte feilen i klimapanelets konklusjon og hackingen av e-postene til klimaforskerne ved University of East Anglia. Påstandene om at de uformelle ordvekslingene beviste storstilt juks med forskningsdata for å komme frem til en «bestilt» konklusjon om menneskeskapt global oppvarming.
– Vi tar utfordringene som måtte komme, og aksepterer at vi gås etter i sømmene. Når alt kommer til alt, er vi jo en mellomstatlig institusjon. Vi jobber på et område som er av overordnet betydning for samfunnet, sier Pachauri.
FNs klimapanel: Vi kan bli 77 prosent fornybare
– Hackerne bør tas
Paucheri understreker at klimapanelet må være klare for denne typen «avsløringer».
– Men hele denne greia med hacking av e-poster har blitt presentert som om disse forskerne har gjort noe galt. Ethvert utvalg som har gått inn i saken, har imidlertid konkludert med at forskerne har handlet riktig, og på en måte som er forventet av dem, påpeker han.
– Det er viktig å peke på at de som hacket e-postene, ennå ikke er tatt. Hvis det er noe som er utilbørlig, er det at disse e-postene ble hacket. Det er disse personene som bør stå til ansvar.
Les også: Full tillit til FNs klimapanel
Innrømmer feil
Pachauri startet sin yrkeskarriere i Diesel Locomotive Works, den største leverandøren av diesellokomotiver i India, og et underbruk i den statlige eide jernbanen. Han har også vært styreleder i Darjeeling Himalayan Railway, den berømte veterantogstrekningen som svinger seg opp åssidene ved foten av Himalaya.
Det var i omtalen av klimaendringer i dette massive fjellmassivet at klimapanelet gikk på blemmen som er blitt et slags trumfkort for klimaskeptikere.
– Den fjerde klimarapporten var et dokument på over 3000 sider, og den hadde tusenvis av funn. Vi gjorde en feil når det gjaldt smelting av isbreene i Himalaya. Det sto ikke i kjernerapporten, det sto ikke i sammendraget for beslutningstakere, det var gjemt et sted i rapporten som i utgangspunktet var ment for forskere, sier Pachauri.
– Det var én feil. Men reduserer det på noen måte sannhetsgehalten i alt vi skrev i de 3000 andre sidene? Nei. Og jeg mener det er det verden må forstå og akseptere, svarer klimapanelets leder.
IEA: IEA: – Vi når ikke togradersmålet
Ble vegetarianer
Enkelte har også forsøkt å nagle ham for at det har vært langt mellom liv og lære, når han til stadighet flyr verden rundt i klimaets tjeneste. Daily Mail i Storbritannia slo dessuten opp at han hadde kjørt bil – en 1,8 liters Toyota Corolla med sjåfør – da han skulle på restaurant 1,6 kilometer hjemmefra.
– Hva gjør du personlig for klimaet?
– Jeg forsøker å være bevisst mine handlinger og hvordan de bidrar til klimautslipp. Jeg må jo reise mye fordi jeg har den jobben jeg har. Men hver gang jeg forlater kontoret, selv bare i to minutter, slår jeg av lyset. Jeg bruker aldri varme hjemme, selv om temperaturene i New Delhi der jeg bor, kan gå ned mot to til en grader, sier han.
Han understreker at han spaserer til kontoret om været tillater det.
– Jeg har blitt vegetarianer fordi jeg mener at kjøttproduksjonen fører til store utslipp. Jeg kjøper ikke ting, hvis jeg virkelig ikke trenger dem. Jeg har aldri vært i et kjøpesenter i New Delhi, selv om det er mange slike der. Hvis jeg skal kjøpe noe, går jeg til en enkeltbutikk der jeg kan kjøpe det. Jeg gjør det jeg kan. Det er kanskje ikke perfekt, men jeg prøver virkelig å anstrenge meg.
Global oppvarming: – En fare for at man handler for sent
Gir seg ikke
Til tross for den stadige jakten på å ta rotta på klimapanelets leder, samt sterke krav om hans avgang, står han med rak rygg.
En storavis som Daily Telegraph har måttet si unnskyld, da den anklaget ham for korrupsjon og mange hatter i styre og stell i India.
Ulike offisielle granskere har i stor grad frikjent Pachauri og klimapanelet, og konkludert med at eventuelle uregelmessigheter ikke rokker ved hovedkonklusjonen, at det pågår en menneskeskapt global oppvarming.
– Du har ingen planer om å gi deg?
– Nei, jeg må fullføre den femte klimarapporten vår. Den vil være ferdig i slutten av 2014. Det er mitt oppdrag.
FNs klimaforskere: Varsler mer ekstremvær
Kritiserer klimatoppmøtene
Pachauri trives åpenbart i Norge, og takker norske myndigheter for den økonomiske støtten til panelets spesialrapport om ekstremvær og risikohåndtering. Han er også glad for at Klima- og forurensingsdirektoratet har lagt konferansen om klimaendringenes konsekvenser til universitetet, et sted «med unge mennesker og nye tanker». Inderen er ikke like fornøyd med at det er lite nytt å hente på klimatoppmøtene.
– Min hovedbekymring er at disse konferansene ikke er nok opptatt av klimaforskningen. Hadde de vært det, hadde vi hatt et noe annet resultat enn i dag. President Zuma i Sør-Afrika sa noe vesentlig, at våre ambisjoner i forhandlingene må være drevet av klimaforskningen, men jeg er ikke sikker på om det er tilfellet.
Han er spesielt opptatt av at klimaendringene vil ramme verdens fattige hardest, og at det er noe av det beslutningstakerne må ha i tankene.
– Selv om vi i denne rapporten er opptatt av hvordan man skal tilpasse seg til klima, betyr ikke det at man kan la være å kutte, sier Pauchari.
Les også: Her er miljøtoppenes krav til klimameldingen
Optimist
Lederen for FNs klimapanel er tross alt optimist, nå når han jobber med den femte hovedrapporten. Han mener det er mulig å gjøre store kutt, og faktisk tjene på det.
– Vi kan redusere utslippene i tide. Vi har seks gigatonn klimagasser som kan reduseres innen 2020, en reduksjon som kan bli oppnådd med nettonegative kostnader, påpeker han.
Bevisstheten rundt klimaendringene har vokst raskt de siste ti årene, mener han.
– De siste par årene har det også vært en kollaps innenfor klimateknologi. De grønne investeringene i USA har blitt omtrent halvert?
– Vi ser at bransjen sliter i deler av verden. Men i land som Sør-Korea, Kina, India og Brasil ser vi en boom, sier Pachauri som mener at dette vil veie opp for at mange av de vestlige landenes grønne teknologibedrifter sliter.
Les også: – Doktoringeniører bør få slettet studielånet
Vitenskap ikke ondskap
Den femte rapporten fra FNs klimapanel ( Håndplukket av FNs klimapanel ) vil komme ut i etapper i 2013 og 2014. Den vil oppdatere kunnskapen om klimaendringer fra den fjerde rapporten fra 2007. Også tradisjonelt mer omdiskuterte områder som følgene av solaktivitet og vulkanutbrudd vil bli inkludert.
– Kan du så langt si noe mer om hvordan rapporten kommer til å se ut?
– Vi har en lang vei å gå, så det er vanskelig å si hva den vil inneholde. Men vi dekker en rekke nye områder, påpeker Pachauri.
– Tror du debatten vil bli like opphetet rundt denne rapporten?
– Jeg har ikke noe i mot en debatt, så lenge den er basert på fakta og fundert på forskning. Forskningen utvikler seg jo med debatt. Men hvis det går utover forskningens virkeområder, at det blir personlig, at det blir ondskapsfullt, da er det ikke ønskelig. Og jeg håper ikke det skjer.
Les også:
Varsler klimakamp for industrien
Trær kan bli den nye klimavalutaen
Ny rapport:
Klimaarbeidet går i sneglefart
