Ledende på ledelsesinformasjon

Glavas friske satsing på detaljert innsikt i alle innsatsfaktorer gir resultater.

Waldemar Zieba har detaljert innsikt i flyt av energi, råvarer, ferdigvarer og informasjon i fabrikken, som modellen til venstre illustrerer.
Waldemar Zieba har detaljert innsikt i flyt av energi, råvarer, ferdigvarer og informasjon i fabrikken, som modellen til venstre illustrerer.

Glavas friske satsing på detaljert innsikt i alle innsatsfaktorer gir resultater.

Skiller seg ut

Glava, med produksjon av isolasjonsmaterialer på Stjørdal og Askim, og datterselskapet, skumplastprodusenten Isolitt, er ikke helt som alle andre produksjonsbedrifter. Aksjemajoriteten er fordelt på to familier.

- Eierne investerer kontinuerlig i bedriften og har gitt oss stabile rammevilkår, forteller IKT-sjef Waldemar Zieba.

 

At IKT-sjefen stiller med tung automatiserings- og elektrokompetanse, er ikke helt vanlig. Men at Glava har et datterselskap som bygger mange av maskinene (AMV, se Automatisering nummer 1) og leverer til det åpne markedet, er sjeldent. Tett samspill om krav og tilbakeføring av erfaringer bærer frukter.

 

Brennende engasjement fra teknisk personell som Zieba og automatiseringsleder Eric Veng Andersen (vår profil i nummer 1/2010) løfter stadig listen. Når IKT og automatiserings- og elektroavdelingen samarbeider tett, er mye tilrettelagt for gode resultater, som hos Glava.

 

Et av resultatene er ledelsesinformasjonssystemet som er omtalt i hovedartikkelen.

Har lagt LISten høyt

  • Glavas ledelsesinformasjonssystem (LIS) er toppen av informasjonspyramiden.
  • LIS automatgenerer nøkkeltall og rapporter daglig.
  • Rapportene bygger på underliggende integrasjon i produksjonen og forretningssystemet.
  • Innholder aggregerte nøkkeltall fra salg, produksjon og drift.
  • Sendes automatisk som pdf på e-post, som også er synkronisert med smarttelefoner.
  • I tillegg til de LIS-rapportene som sendes automatisk har man mulighet til å generere både skift-, døgn- og månedsrapporter.

Glava

  • Produserer glassullbaserte isolasjonsmatter i Askim og Stjørdal.
  • Eier også skumplastprodusenten Isolitt og Askim Mekaniske Verksted (AMV).
  • Blant landets første til å ta i bruk ny teknologi, for eksempel Profibus tidlig på 1990-tallet og global nødstopp på AS-Interface.
  • Omsetning 1,34 milliarder (2011)

Selskapet har selv utviklet et omfattende datafangstsystem som dekker viktige råvarer, ulike former for energi, produksjonsstatus, maskiner og utstyr, og ikke minst, kroner og øre for hver produserte enhet.

 

Gir vitale nøkkeltall

 

IKT-sjef Waldemar Zieba forteller at datafangstsystemet danner grunnlag for automatisk nøkkeltallrapportering. Etter at manuelle registreringer, målere og maskiner har sendt siste nytt til selskapets informasjonssystem, kverner det gjennom dataene og serverer rapporter med viktige nøkkeltall til en forhåndsdefinert gruppe mottagere.

- Rapportene genereres og distribueres via e-post som pdf-filer og er dermed også tilgjengelig på smarttelefoner, forklarer Zieba.

 

Øker maskintilgjengeligheten

Selv om fabrikksjef Jon Udness får servert ferske, elektroniske rapporter om rikets tilstand hvor som helst, er han klar til innsats i produksjonen.
Selv om fabrikksjef Jon Udness får servert ferske, elektroniske rapporter om rikets tilstand hvor som helst, er han klar til innsats i produksjonen.
 

Fabrikksjef Jon Udness mener det er vanskelig å kvantifisere alle fordelene som automatisert datafangst gir, men har allikevel et eksempel som illustrerer effekten. Tilgjengeligheten på maskinene har økt.

- I gjennomsnitt har vi økt tilgjengeligheten på maskinparken med ett til to prosentpoeng, fra 95 prosent de siste årene. Bruk av datafangst og systematiske rapporter er en viktig bidragsyter, sier Udness.

- Vi logger for eksempel MTBF (gjennomsnittstid mellom feil, journ. anm.), stopptider og årsaker for maskinene. Informasjonen er som en feberkurve, og et viktig bidrag når det kommer til vedlikehold av maskinene. Dessuten får våre maskinbyggere relevant informasjon, slik at de kan forbedre løsningene.

 

Han forteller at intensjonen er at systemet skal videreutvikles med enda mer detaljerte måltall, og at informasjon skal bidra til å gjøre vedlikeholdet enda mer forebyggende enn det er i dag.

 

Måler maskinstatusen

Mye relevant informasjon fanges opp automatisk fra produksjonen og logistikken.
Mye relevant informasjon fanges opp automatisk fra produksjonen og logistikken. Arkivfoto.
 

IKT-sjef Zieba forklarer at maskineffektiviteten for pakkeutstyret måles etter MTBF (mean time between failure), per 500 produserte enheter. Antall stopp per maskin, og antall produserte pakker, aggregeres og registreres automatisk i kontrollsystemet.

- Det gjelder å dokumentere hvor feilene er. Samtidig er det viktig å se på trendene, og med historikk kan vi også se hvilken effekt tiltakene vi setter inn faktisk har, forklarer han. Zieba legger til at selv om en maskin stopper, betyr det ikke nødvendigvis at hele linjen stopper.



Effektiviteten for hele produksjonslinjen blir også kalkulert. Produksjonsstopp eller redusert kapasitet registreres og suppleres med årsak. Det er knapt tredve ulike produksjonsstans-årsaker i databasen. Deretter regner systemet ut tidseffektiviteten i prosent for hele linjen.



Forbruksmålinger i sanntid

Glava i Askim har nærmere seksti målepunkter for energi, råvarer og andre innsatsfaktorer, og benytter tellere i feltutstyret som kommuniserer status på Profibus.
Glava i Askim har nærmere seksti målepunkter for energi, råvarer og andre innsatsfaktorer, og benytter tellere i feltutstyret som kommuniserer status på Profibus. Arkivfoto.
 

Men som mange alle våre lesere vet, er detaljerte måltall for de enkelte maskinene bare en del av totalbildet for kostnadseffektiv produksjon. For til tross for nedbrutte detaljer i OEE-tall (overall equipment effectiveness)  eller MTBF, må det mer kjøtt på beinet til for å være på hugget. Derfor er blant annet detaljerte forbruksmålinger av energi og råvarene en del av totalbildet. Zieba, som også stiller med tung automatiseringskompetanse, forklarer at automatisk måling av forbruk er tingen.

- Vi registrerer blant annet forbruk av strøm, propan, glassråstoffer, bindemiddel og vann på alle nøkkelsteder i produksjonen, i sanntid, utdyper IKT-sjefen.

 

Akkumulerer ved kilden

Roboter og andre maskiner i produksjonen rapporterer status og problemer til ledelsesinformasjonssystemet, her fra en tidligere uttesting av en ny pakkelinje.
Roboter og andre maskiner i produksjonen rapporterer status og problemer til ledelsesinformasjonssystemet, her fra en tidligere uttesting av en ny pakkelinje. Arkivfoto.
 

Mange produksjonsbedrifter akkumulerer slik informasjon i PLS eller DCS, men hos Glava gjøres det helst ved kilden.

- Vi benytter strømmålerprinsippet, med tellere i blant annet mengdemålere, vekter og effektmålere. På den måten er vi sikre på at informasjon er riktig og oppdatert, forklarer Zieba.

- Det er nærmere seksti slike målepunkter her i Askim. Målerne avgir informasjon via kommunikasjonsnettverket, stort sett Profibus, til PLS-ene, som sluser den videre til skjermsystemet, IGSS, og derfra til Oracle-databasen for prosesskontroll. 

 

Der automatikken ikke helt strekker til, eller rettere sagt kanskje der hvor det ikke er mulig, har Glava andre metoder.

- Vi benytter håndterminaler for å registrere uttak av materialer som plastruller og kartong. Terminalene dockes i en pc, og informasjon overføres til forretningssystemet, der beholdningene oppdateres, sier Zieba.

 

Har kontroll på energiforbruket

 

Han understreker at nøkkelen til produksjonsforbedringer er kontroll på hvor mye energi, det være seg strøm eller gass, som må til for å produsere en gitt mengde isolasjon.

- Det er viktig å se trenden, eller utviklingen over tid, legger Zieba til.

 

Logistikkavdelingen setter opp produksjonsplanen, og tar blant annet høyde for i hvilken rekkefølge de ulike produktene skal produseres slik at svinnet blir minimalt ved produktbytte. Om noen produkter trenger ekstra bemanning, blir det automatisk indikert i produksjonsplanen.

 

- Basert på registrert produksjon av prima og sekunda vare, eller vrak, blir glassullutbyttet beregnet, avslutter han.

 

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå