Styret i Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA-programmet i Forskningsrådet, har bevilget 454 millioner kroner til 53 prosjekter fra i alt 100 søknader.
1,3 milliarder
Erfaringsmessig utgjør midlene fra Forskningsrådet 35 prosent av BIA-prosjektene. Derfor mener avdelingsdirektør Eirik Normann at dette vil utløse 840 millioner til FoU-prosjektene fra bedriftenes side.
Dermed blir det totalt dratt igang forskningsprosjekter for 1.3 milliarder kroner i norsk industri.
Best uttelling av alle har byggenæringen fått.
– Byggenæringen har fått et helt eventyrlig gjennomslag, kun et prosjekt fikk avslag, sier avdelingsdirektør Erik Normann i Forskningsrådet.
Les også: – De som ikke skjønner at det er et skifte på gang vil bli frakjørt
Syv av åtte
Fra byggenæringen var det kommet åtte søknader. Seks av disse fikk fullt gjennomslag, mens ett fikk midler til det første året, med beskjed om å komme tilbake neste år.
Samlet mottok bygge- og anleggsprosjektene drøyt 34 millioner kroner, mens de åtte søknadene summerte seg til 54 millioner.
– Prosjektet som kun fikk støtte for et år hadde en god idé og vi tror potensialet er stort. Men det var ikke godt nok gjenomarbeidet. Derfor fikk de midler til å komme igang, og utarbeide en mer fyldig søknad til neste runde, sier Normann.
Typisk er det fem til seks partnere i hvert av prosjektene.
Les også: Flere klager over tretthet og hodepine i nye miljøbygg
Leste TU
Et av prosjektene som har fått støtte er Multiconsult som vil utvikle en kjedet flytebru, en idé som opprinnelig ble lansert av ingeniørselskapet Akvator og Jan Soldal på Stord.
Brua var tenkt som en mulig løsning for å krysse Bjørnafjorden som en del av prosjektet ferjefri E39.
– Jeg leste om det i Teknisk Ukeblad, og var nok litt skeptisk. Noe senere henvendte de seg til oss og spurte om vi ville overta. Da husket jeg prosjektet og vi valgte å overta det, sier Birger Oppegård hos Multiconsult.
Siden har det vært brukt i flere masteroppgaver og Multiconsult har valgt å dra det videre med NTNU og Skanska med på laget.
– Vi håper å kunne utvikle det elastiske elementet som knytter de stive elementene sammen. Ufordringen er å se hvordan de oppfører seg når der utsatt for laster fra vind, strøm og bølger. Nå har jeg mer troen på det, sier Oppegård.
Etter hvert ser han for seg å utvide prosjektet med ytterligere en partner, da helst en bedrift som kan produsere de elastiske elementene.
Les også: – Dette er fremtidens byggemateriale
Her er prosjektene
|
Les også:
– Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig
