I dag la NVE fram de oppdaterte tallene som viser at fyllingsgraden i Norge totalt har økt med 1 prosentpoeng fra uke 30, men at den faller på Østlandet, i prisområdet NO1. I Sør-Norge er den ennå på det laveste nivået på over 20 år.
Lav fyllingsgrad betyr at det er mindre vann til kraftproduksjon og kan bidra til at kraftprisene blir høyere enn de ellers ville ha vært.
– Det er viktig at kraftprodusentene tar inn over seg ansvaret de har for forsyningssikkerheten når de disponerer vannet framover. Vi vet ikke nå om høsten blir våt eller tørr. Vi må ha igjen nok vann til å dekke kraftbehovet for vinteren, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en kommentar til NTB.
Om nødvendig vil NVE innføre en rapporteringsordning for kraftprodusentene.
Geografisk variasjon
Fyllingsgraden varierer geografisk. I prisområdene for Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge er den lavere enn på over 20 år.
I sør og vest har magasinfyllingen falt enda litt etter en tørr juli, mens situasjonen i Midt-Norge er noe forbedret. Nord-Norge skiller seg ut, med rekordhøy fyllingsgrad.
– I en situasjon med lavere magasinfylling enn normalt og mye usikkerhet internasjonalt må vi regne med at kraftprisene kan bli høye gjennom høsten og vinteren, sier Lund.
Flere faktorer
Samtidig er det mer enn kun fyllingsgraden som avgjør kraftprisen.
– Blant annet kan mengden vindkraftproduksjon, forbruksnivået og prisnivået i våre naboland påvirke, sier seksjonssjef i NVE, Magnus Buvik, til NTB.
.png)
.jpg)
Dessuten kan faktorer utenfor Norge påvirke strømprisene her. Det er tørke og problemer med kraftproduksjon i Europa, samtidig som krigene i Ukraina og Midtøsten påvirker prisene på olje og gass.
– Til tross for at dette gir høyere kraftpriser, vurderer vi utsiktene for krafttilgang på kontinentet fremover som gode, og dermed også importmulighetene for kraft. Samtidig lever vi i en usikker tid med naturkatastrofer og geopolitisk uro. Vi vurderer situasjonen i det europeiske kraftsystemet fortløpende, sier seksjonssjef i NVE, sier Buvik.
Ikke som i 2021/2022
Han understreker at situasjonen er en annen enn for 4-5 år siden. Sommeren og høsten 2021 startet en markant stigning i strømprisene i Norge, særlig i sør, etterfulgt av prissjokk i 2022, med store variasjoner. Sør-Norge opplevde historisk høye priser. Den høyeste månedlige strømprisen ble registrert i NO2 (Sørvestlandet) i august hvor strømprisen endte på 543,11 øre/kWh.
– Sammenlignet med situasjonen i 2021/2022 er mye annerledes. Gassprisene er fortsatt langt lavere enn vi så i 2021/2022, EU har redusert gassforbruket mye og økt kapasiteten for å importere LNG betydelig som erstatning for russisk rørgass. Dette gir større fleksibilitet når det kommer til import av gass, sier Buvik.
Bør vurdere tiltak
NVE henstilte for to uker siden vannverkseiere, brønneiere og andre som tar ut vann, om å følge utviklingen, og understreket at vannmangel kan ramme mange forbrukere og viktige samfunnsfunksjoner. NVE oppfordrer derfor eiere av blant annet settefiskanlegg, vannverk og brønner til å vurdere vannbesparende tiltak dersom vannmagasinene er uvanlig lave.
– Lav fyllingsgrad skyldes i stor grad at det har vært rekordlite snø i vinter. Dette har gitt mindre tilsig fra snøsmeltingen gjennom våren og sommeren. I juli har det også vært relativt lite nedbør, som er normalt om sommeren. I samme periode har kraftprodusentene i sørlige Norge produsert omtrent like mye som det som historisk har vært snittet for perioden. I sum har det gitt uker med nedgang i magasinfyllingen i sommer, sier Buvik.
Behov for svært mye nedbør
Spørsmålet er om det kan bli tilstrekkelig med nedbør de neste månedene, slik at fyllingsgraden øker før snøen og vinteren kommer. Meteorologisk institutt har allerede spådd at det ikke blir spesielt mye regn de neste tre månedene.
– Store deler av Sør-Norge vil mest sannsynlig få en tørrere sesong enn normalt for denne årstiden. For Nord-Norges del indikerer varselet en høyere sannsynlighet for at det blir en våt sesong. Det samme gjelder Spitsbergen, var beskjeden i sesongvarselet for høsten.
Silje Eriksen Holmen, leder for fundamentalanalyser og hydrologi i Volt Power Analytics, sier til Teknisk Ukeblad at det må en veldig våt høst til for at vannmagasinene skal fylles opp til det normale.
– Om vi får en tørr høst, øker spriket mellom markedsprisen og det folk betaler, og det blir dyrere for staten, sier hun, med henvisning til norgespris og strømstøtteordningen for boliger og hytter.
Rekordlite vann i magasinene i Sør-Norge – strømprisen kan øke
