Lars Annfinn Ekornsæter (Bilde: Joachim Seehusen)
Lars Annfinn Ekornsæter (Bilde: Joachim Seehusen)

Lars Annfinn Ekornsæter slutter i NFA og går over i pensjonistenes rekker

Lars Annfinn Ekornsæter

  • Er 65 år gammel, født og oppvokst på Bømlo i Hordaland.
  • Han har samboer, to voksne døtre og to barnebarn.
  • Han er bosatt i Lillesand.
  • Ekornsæter er utdannet elektronikkingeniør med tilleggsutdannelse i industriell elektronikk fra Høgskolen i Agder. Så har han studert produksjonsteknikk ved Høgskolen i Stavanger og undervannsproduksjonsteknologi ved NTH. I tillegg har han en mastegrad fra BI.
  • Han har ledet NFA siden 2001. Da kom han fra en stilling som divisjonsdirektør i Aker MH. Tidligere har han vært avdelingssjef i Aker Comex Subsea og teknisk sjef i Nutec. Han har vært med på to feltutbyggingsprosjekter i henholdsvis Elf og Norsk Hydro.
  • Ekornsæter har også hatt en rekke styreverv og vært styreleder i flere bedrifter.

Da han i 2001 forlot industrien og begynte som administrerende direktør i NFA, hadde foreningen 22 bedrifter som medlemmer. Nå er det mer enn tidoblet til 234. Han tror etterfølgeren hans skal kunne passere 500 medlemmer.

– Ja, det er realistisk. Automatisering er en forutsetning for å ha produksjon i Norge. Det griper inn i veldig mange områder, men det prates ikke nok om automatisering. Det gjelder også i mange bedrifter, spesielt der ledelsen ikke forstår teknologi, snakkes det for lite om automatisering.

Country-rock

Før du leser videre, gå inn på soundcloud.com, søk på enten «My island in the sun» eller «The higher you climb the harder you fall». Klikk play, len deg tilbake, la tankene vandre mot Nashville, Tennessee og nyt country-rock du knapt hadde ventet fra NFA-direktør Lars Annfinn Ekornsæter.

Rett før jul skal han spille i Arendal konserthus sammen med bandet sitt. De har gitt ut én CD, Time Goes By. Han utelukker ikke at det blir flere. Når nyttårsaften er feiret og kalenderen viser 2016, er Lars Annfinn Ekornsæter alderspensjonist. Dermed får han mer tid til egne interesser.

Alle inntektene fra CD-en er gitt til barn, til SOS-barnebyer og til barnehjemsbarn på Filippinene, 25 000 kroner til hver. Han har hatt et langt engasjement for SOS-barnebyer, blant annet gjennom sitt medlemskap i Odd Fellow.

– Filippinene kom som resultat av en stor flom. På tv så jeg en ung trønder som lå på et tak og holdt på en gruppe barn. Jeg kontaktet ham, og det viste seg at de skulle etablere et studiesenter for disse barnehjemsbarna. Det tente meg, i den delen av verden er utdanning helt avgjørende for hvordan det går med disse barna.

Bandet heter Telex, det har fem medlemmer, tre av dem har vært med helt siden starten på 1970-tallet. Ekornsæter skriver sanger, spiller akustisk og elektrisk gitar, og han er bandets vokalist.

Varierende kunnskaper

Ekornsæter mener kunnskapen om automatisering varierer veldig, han gir teknologene en del av ansvaret for den lave oppmerksomheten faget får.

– Den største utfordringen er at teknologene ikke er flinke nok til å selge inn gode løsninger overfor ledelsen. Det er vel så viktig som manglende kompetanse. Så har jeg noen hjertesukk om det politiske Norge. Jeg skulle så gjerne lært dem noe om Industri-Norge. Vi har noen ganger invitert statsråder, men de sender alltid en statssekretær, da skjer det ikke noe.

Denne overdrevne beskjedenheten til ingeniørene har fått Ekornsæter til å drømme seg litt bort.

– Ja, jeg hadde en drøm. Jeg drømte at én gang skal det bli sagt «automatisering» i en ledergruppe eller et styremøte i et større konsern. Jeg har fått drømmen oppfylt, det har skjedd.

Han kommer med en oppfordring til høyskolene og universitetene som utdanner ingeniører og teknologer, og sier det bør inn i undervisningen hvordan ingeniørene skal selge inn løsninger.

– Bransjen kan også bli bedre til å selge inn sine løsninger, det er jeg sikker på. Det blir spesielt viktig nå som oljeprisen er så lav og investeringene sitter lenger inne.

Nye områder

I de 15 årene Ekornsæter har ledet Norsk Forening for Automatisering har det skjedd mye. Da han startet, var han alene, med deltidshjelp fra en innleid sekretær. Nå er det fire heltidsansatte, og foreningen har bygget opp et ekspertpanel innen syv områder. Der sitter representanter for både industri og forskning.

– Jeg er også fornøyd med at vi tar inn nye virksomhetsområder. NFA har alltid forsøkt å være litt i forkant. Vi jobber nå med autonome systemer, det er nytt. Næringsmiddelindustrien er i dag godt i gang, både Tine og Nortura er opptatt av automatisering. For noen år tilbake var det ikke naturlig for dem. En tidligere konsernsjef i Prior har fortalt meg at om han tidligere hadde visst det han vet nå, så ville automatisering og teknologi fått en helt annen plass i strategiarbeidet.

Ekornsæter ser fortsatt vekstmuligheter for automatisering i næringsmiddelindustrien, ikke minst innen havbruk og oppdrett. Han trekker også frem helse som et vekstområde.

– Automatisering og teknologi kommer, til å bli viktigere og viktigere innen helsevesenet. Det er også et felt der mange av de tradisjonelle leverandørene til industrien har mye å bidra med. Dette har jeg drøftet blant annet med NTNU gjentatte ganger. Det kommer.

Les: Robot blir raskt lønnsom hos Nortura

Helsesektoren trenger teknologi

Engasjementet vokser, og NFA-direktøren lener seg over bordet. Han trekker frem skremselsbilder av ensomme eldre og pleietrengende som blir behandlet av maskiner og roboter og utviklingen av et kaldt samfunn.

– Jeg tror ikke noe på det. Teknologi gir ikke et kaldt samfunn. Pleie er belastende arbeid. Når sykepleiere får hjelp av god og moderne teknologi til tunge oppgaver, får de mer tid til det de er gode til: å pleie, å gi omsorg. Da får de overskudd til å bruke sine varme hender. Også velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler som bidrar til at eldre kan bo lenger hjemme, vil øke mer og mer. Teknologi kommer til å bli særdeles viktig innen helse, og det er bedrifter der ute som nå retter blikket mot helsesektoren.

Også innen alt som har med klima og miljø å gjøre ser Ekornsæter store behov for automatisering. Han snakker varmt om filterløsninger, styringssystemer og energisparing. For dette feltet kan han ikke dy seg og kommer med et hjertesukk om pressen.

– Journalistene løper jo hele tiden til han Haltbrekken og til Hauge i Bellona, men de spør jo nesten aldri de som faktisk kan noe og som har forslag til løsninger. Teknologi er ikke sexy nok for norske journalister.

Synlighet blir viktigere

Tilbake til fremtiden. Avtroppende NFA-sjef har allerede gjort det klart at han tror 500 medlemmer er realistisk. Han står ved det anslaget, men ser at hans etterfølger får en utfordring som følge av lave oljepriser.

– Situasjonen er usikker, og medlemskap i NFA og konferanser er ikke det som står først i kalenderen til bedriftsledere nå. Jeg tror min etterfølger må legge mye arbeid i å lage gode konferanser, gjøre dem interessante nok. Det blir en utfordring i dagens situasjon å holde på medlemmer, derfor bør nok den nye NFA-direktøren ha fokus på å gjøre NFA og viktigheten av automatisering synlig. Også å holde god og nær kontakt med medlemmene.

Ekornsæter trekker frem all støtte og initiativ han har møtt i disse 15 årene. Det er et utrolig engasjement i NFAs nettverk og de som har sittet i styrer og diverse utvalg har vært til uvurderlig hjelp.

– Det er jeg ydmyk overfor. Dette er også nødvendig å ta vare på og jobbe videre med for min etterfølger.

Les også: HiT samarbeider med automatiserings- bedrifter

Lars Annfinn Ekornsæter Joachim Seehusen

Nasjonal klynge for helse

Han tar en pause og graver seg i ned i noen papirer han har forberedt.

– Jeg har noen notater, jeg må jo ikke komme på noe i etterkant som jeg glemte å si. Ja, her er det, jeg har en idé, det skulle vært opprettet et råd, en klynge – et eller annet forum innen helse – der NFA kan fungere som en overbygning. Hadde jeg skulle være fem år lenger i NFA, ville jeg jobbet med det.

Ekornsæter bruker de 14 Norwegian Centres of Expertise som mal. Dette er klynger av bedrifter som hevder seg godt i sine markeder. Han mener det er tilstrekkelig mange gode bedrifter som leverer teknologi til helsesektoren til at det er store gevinster å hente ved å øke samhandling.

– Oslo Medtech har fått NCE-status, men det er jo en forening for bedrifter i og rundt Oslo. Det finnes tilsvarende andre steder i landet. Vi mangler en nasjonal overbygning som kan virke samlende for alle som har opprettet slike sentre.

Lærebok for ungdomsskolen

Etter en kort pustepause kommer mer. Han har vært med og opprettet First Lego League Agder og har i år vært dommer, og han har et engasjement for barn og unge. Han har jo også fått laget videoer om utdanning innen automatisering som ligger på YouTube.

Nå lanserer han nok en idé, som allerede er drøftet i møter med Morten Breivik på Institutt for teknisk kybernetikk, Asgeir Sørensen, Institutt for marin teknikk og direktør for Amos, Centre for Autonomous Marine Operations and Systems, NTNU.

– Vi diskuterte muligheten til å lage en lærebok for ungdomsskolene som viser automatisering og anvendelse. Vi trenger en spennende bok med gode eksempler, tilpasset ungdomstrinnet. Men for å få det til må vi ha med oss næringslivet, vi må få med skoler, og vi må nok ha med oss Innovasjon Norge også.

Han og viser til at det er laget noe tilsvarende for havbruksnæringen som er rettet mot videregående skole.

– Vi trenger en pilot. Det kunne starte i Trøndelag og i Agder-fylkene, med NTNU og Universitetet i Agder. Hvis vi får med universitetene, kan vi gå til næringslivet. Vi må ha enkle illustrasjoner og gode tekster med basis i automatiserte systemer og automatiserte løsninger.

Pustepause. Vi rekker akkurat å spørre om dette er hans pensjonistprosjekt.

– Nei. Jeg har lagt frem ideen. Med tanke på lønnet arbeid skal jeg ikke gjøre noe som helst. Jeg skal bli pensjonist.

Det betyr musikk, og det betyr reiser til Thailand.

– Jeg har bygget hus i Thailand i 2009, i Krabi sørvest i landet. Vi kommer nok til å tilbringe en god del tid der. Flott land. Det var en tilfeldighet, en kamerat av meg fant stedet og viste meg det. Så gikk det fort. Det er kun få minutter å gå til stranden og ikke midt i en turistby.

Les også: Læremesteren fra Kirkenær – med verdensrekord på Bastøfergen og Maserati i garasjen