Langt frem

Årsaken er stigende etterspørsel etter elektrisk kraft, spesielt i store land som Kina og India, hvor kraftbehovet dekkes av kullkraft.

Også USA er på vei inn i en energikrise. Et av de tiltakene president Bush gjennomfører for å unngå kollaps i den amerikanske energiforsyningen, er å oppgradere og videreutvikle landets kulkraftverk.

Økningen i energiforbruket er beregnet til to prosent årlig. I forhold til dagens utslipp av CO2 vil utslippene i løpet av perioden øke med 60 prosent. Ombygging av kraftverkene med bruk av naturgass i stedet for kull reduserer CO2-utslippene med 1,7 prosent frem til 2010. Å forlenge driften ved atomkraftverkene kan redusere utslippene med 3,2 prosent, mens utnyttelse av kombikraftverkene kan gi ytterligere én prosent reduksjon.

Uansett er ikke dette tiltak som monner, fordi det er i i-landene slike tiltak kan gjennomføres. Både økende velstand og befolkningseksplosjonen sørger for økt etterspørsel i u-landene.

I Norge raser en debatt om gasskraftverk. Noen politikere ser ut til å tro at CO2-frie gasskraftverk ligger like om hjørnet. Løsningen skal dale ned som manna fra himmelen. Dette er å tro på julenissen.

Ethvert lite bidrag i å redusere utslippene må hilses velkommen. Å sette krav til at gasskraftverkene må bygges med renest mulig teknologi, er selvsagt. I tillegg må det settes krav til at fremtidige løsninger for CO2-fjerning må få plass på anlegget.

Norges potensial ligger i å utvikle renseteknologi, og i de store deponeringsmulighetene i nordsjøreservoarene.

Teknologi for CO2-rensing fra kraftverk med fossile brensler kan bli en ny norsk eksportvare dersom myndighetene setter fornuftige krav, og hvis tilstrekkelig med forskningsmidler blir stilt til rådighet.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå