NYHETER_BYGG

Langt bedre sikkerhet

28. sep. 2001 - 12:35

Røssvassdammen i Nordland fylke holder på plass Norges tredje største inntaksmagasin for kraftverk med en samlet installert effekt på 410 MW. Dammen er ombygd for 60 millioner kroner og ble ferdigstilt sist vinter. Oppryddingsarbeidene er gjort i sommer. I tillegg er de gamle revisjonslukene rehabilitert.

Det ble montert bolter for å registrere eventuelle setninger og horisontale forskyvninger, og et opplegg for oppsamling av lekkasjer og kontinuerlig registrering og fjernavlesing ved kraftstasjonen. Dette øker sikkerheten betraktelig, ettersom uforutsette hendelser kan oppdages raskt.

Dammen ligger i Hemnes kommune, ca. 25 km fra Korgen og demmer opp Tustervann slik at dette kommuniserer med Røssvatn med et magasinvolum på 2,35 milliarder kubikkmeter. I overflateareal er innsjøen Norges nest største. Magasinet har en reguleringsgrad på 90 prosent, og er inntaksmagsin for Øvre Røssåga kraftverk. Vannet blir ført videre til Nedre Røssåga kraftverk før det ved Korgen blir ført ut i Røssåga og Sørfjorden.

Flomdemping

For å oppnå tilstrekkelig flomdemping, er Statkraft pålagt å senke høyeste regulerte vannstand med 25 cm i perioden mai til desember. Denne beskjedne nivåforskjellene i dette enorme vannmagasinet utgjør en vannverdi på hele 50 millioner kroner. Ved overløp kan det komme enorme vannmengder på nedsiden av dammen. Dammen trenger derfor en ytterligere sikring for å hindre flom nedenfor dammen.

Statkraft er pålagt denne sikringen, til tross for at vi i dag har langt bedre værvarsler, hydrologiske prognoser, tappeluker og langt bedre styring med overløp, sier senioringeniør Dagfinn Riise hos Statkraft.

Bygget i 1955-57

Røssvassdammen stod ferdig i 1957 og er 300 meter lang og 15 meter høy. Høyre og venstre damanslutninger er steinfyllingsdammer med henholdsvis frontal og sentral tetning. Midtseksjonen er i betong og består av lukedel, som har tre bunntappeluker som tjener som flomluker, og et fast overløp med nåler som før øvrig aldri har vært i bruk. Nåleløp blir ikke lenger ansett som en funksjonell og akseptabel form for flomavledning. Dammen tilfredsstilte ikke lenger kravene og ble derfor ombygd.

Den opprinnelige dammen ble bygd i årene 1955 til 1957 og var prosjektert som en massiv dam av betong, fundamenter på fjell. Under fundamenteringsarbeidene viste det seg at det i en skyvesone nær venstre anslutning ikke var praktisk mulig å gå til fast fjell. Byggeledelsen valgte derfor å bygge steinfyllingsdammer på hver siden av en sentralt plassert betongseksjon med flomløp og bunntappeløp.

Venstre steinfyllingsdam er omkring 90 meter lang, største høyde er 15 meter og sentral tetningskjerne av siltig leier er omgitt av filter og overgangssone. Dammen er fundamentert på fjell og løsmasse. Høyre steinfyllingsdam er ca. 90 m lang, største høyde er ca. ni meter og frontal tetningsplate av armert betong. Dammen er fundamentert på fjell.

Dameieren er i konsesjonsvilkårene pålagt å opprettholde veiforbindelse til et gårdsbruk som ligger ett stykke nedstrøms dammen. Det ble derfor bygget bro over nåleløpet slik at det ble mulig å kjøre over dammen. Men passasjen var kronglete, og det ble seinere bygget vei med bro over tappeløpene helt inntil dammens nedstrøms side.

To sesonger

Ombyggingen foregikk over to sesonger og omfattet:

Økt fribord og kronebredde for venstre og høyre fyllingsdammer og der tetning heves med henholdsvis stålspunt og frontal betongplate.

Nytt opplegg for oppsamling og kontinuerlig måling av lekkasjer.

Etablering av tre nye vangemurer mot fyllingsdammene, der én av vangemurene er støpt under vann.

Ombygging av nåleløp til fast overløp ved riving av pilarer, bro og nåler og påstøp til HRV.

Påbygging med påstøp på massivdammene ved lukeløpet.

Etablering av tre nye flomluker der hver har størrelse b x h = 4,7 m x 3,0 meter.

Rehabilitering av eksisterende rulleluker som får funksjon som revisjonsluker.

Bygging av hovedlukehus på topp dam, mens et mindre lukehus bygges over de nye lukene.

Etablering av kjøreadkomst via venstre fyllingsdam til damtopp der taket på lukehuset fungerer som brobane og etablering av kjøreadkomst til de nye lukene ved å etablere veibane på bermen i venstre fyllingsdam.

Etablering av ny bro nedstrøms dammen.

Økt fribord

Fyllingsdamseksjonene fikk ved ombyggingen økt fribord og kronebredde til henholdsvis 6,0 meter og 6,5 meter og ble plastret med utsortert grovfraksjonert bruddstein, ifølge Jarle Østerbø i Statkraft Grøner og prosjekteder Hallgeir Skog hos byggherren Statkraft SF Region Nord-Norge. Det ble bygd inn totalt 35.000 kubikkmeter bakfylling og plastringsstein. Eksisterende tetningskjerne på venstre fyllingsdam hadde ikke et tilstrekkelig stort fribord og ble derfor forhøyet ved å ramme stålspunt ned i oppstrøms halvdel av tetningskjernen.

Høyre fyllingsdam har oppstrøms tetningsplate av betong som er ført opp til kote 385,6. Den var i god stand, og det er ikke behov for nevneverdige utbedringer. Med det var behov for å forhøye tetningen. For dammer med frontal tetning i form av betong må tetningen legges så høyt at vann verken kan renne eller skylle over tetningen. Derfor måtte tetningsplaten forlenges opp til kote 388,0.

Begge fyllingsdammene fikk tilstrekkelig nedstrøms drenasjekapasitet etter ombyggingen. Det ble montert bolter for registrering av setninger og horisontale forskyvninger, og det ble etablert et opplegg for oppsamling av lekkasjer og kontinuerlig registrering og overføring av måleresultatene slik at de kan fjernavleses ved kraftstasjonen. Dette er en installasjon som øker sikkerheten ved dammen betraktelig, ettersom uforutsette hendelser vil kunne oppdages raskt.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.