Rundt 60 prosent av laboratoriesenteret disponeres av NTNUs medisinske fakultet, det øvrige av St. Olavs Hospital. En mindre del rommer Høgskolen i Sør-Trøndelag. Senteret får ca. 450 ansatte og om lag 300 studenter.
Tegl, glass og stål
Laboratoriesenteret er oppført i to femetasjers hovedfløyer med glassbroforbindelser. En mindre mellomfløy, med hovedinngang, vender mot Kvinne-barn-senteret. Det er bygd to underetasjer og gårdshage mellom fløyene. Fasadene er i tegl, glass og stål.
Østfløyen nærmest Elgeseter gate tilhører i hovedsak NTNU, særlig Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin samt Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.
I denne fløyen ligger forskningslaboratorier og kontorer for både kliniske fag og laboratoriefag. NTNUs legestudenter har her sine kurs- og lesesaler, grupperom og laboratorier. Høgskolens lokaler for bioingenørutdanning ligger i samme fløy. Det gjør også felleskantina for senteret.
Vestfløyen mot sykehuset består for det meste av St. Olavs laboratorier, analyserom og kontorer. Her utføres tjenester for eget sykehus, for andre sykehus i regionen og for primærhelsetjenesten.
Laboratoriemedisinsk klinikk samler aktiviteten under ett tak, med medisinsk mikrobiologi, patologi og medisinsk genetikk, medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, inkludert blodbank. I den sørlige enden av vestfløyen er det etablert et kapell for å minne avdøde.
Skjevt tårn
Mellomfløyen i nord får vestibyle, mottakelse og et særpreget «skjevt tårn» med stort auditorium (160 plasser) og andre fellesrom.
– I det store og hele har prosjektet gått som planlagt, men vi har hatt en del utfordringer underveis, sier utbyggingssjef på laboratoriebygget, Morten Marøy. De hadde en byggestopp på grunn av en prosjekteringsfeil. En feil i dimensjoneringen førte til at de ikke hadde bæring på en stor og kompleks betongkonstruksjon.
Av sikkerhetsmessige hensyn ble det innført byggestopp på deler av bygget, og det ble venting for å prosjektere forsterkningstiltak. I tillegg ble det også engasjert en tredjepartskontrollør. – Det måtte til forsterkninger av vegger, men vi fikk hentet inn stoppen slik at dato for overtakelsen av bygget ble holdt, sier Marøy.
Nye utfordringer
I sluttfasen dukket det opp nye utfordringer. – Det er blitt nødvendig med en del forandringer etter innflytting, sier utbyggingssjefen. – Omfanget er imidlertid ikke større enn man må regne med i et så teknisk komplisert bygg. Man har med seg en del utstyr som skal inn i bygget og det er ikke alltid full oversikt over krav som blant annet strømtilkobling, avtrekk, gasstilkobling eller lignende.
Nå pågår ombygging av gulvet i obduksjonsarealet både med hensyn til fall og gulvbelegg på grunn av endringer sent i byggeprosessen. – Det har derfor vært nok å henge fingrene i siden overtakelsen, sier han.
Nå skal han snart over på nytt byggeprosjekt i byggefase to; akutt-, hjerte- og lungesenteret. Byggefase to har vært under planlegging i lang tid av stort sett de samme aktørene som fra første byggetrinn.
– Mange har lært mye av byggfase en som vi selvsagt vil bringe med oss videre. Sykehus er komplekse og laboratoriesenteret står ikke tilbake i så måte med tanke på teknisk infrastruktur. Vi snakker også med de som bygger Nye Ahus for å utveksle erfaringer, sier Morten Marøy.
